Europaparlamentets hevn

Avstemningen i Europaparlamentet sendte et sterkt og viktig signal til Kommisjonen og EUs medlemsland: Vi gir oss ikke uten kamp!

Det var knyttet stor spenning til gårsdagens votering i Europaparlamentet om den politiske resolusjonen på Kommisjonens forslag til ny energi- og klimapolitikk frem mot 2030.

Særlig var det stemmegivningen til den største partigruppen, den borgerlige partigruppen European People’s Party, EPP, som var usikker. Hvor mange ville defektere og stemme med flertallet? Med 341 stemmer for, dvs 54 prosents flertall, viste det seg at de aller fleste tyske, men også franske konservative parlamentsmedlemmer, valgte å støtte parlamentets energi- og klimapolitikk.

Det var derfor med et relativt stort flertall Europaparlamentet vedtok den politiske resolusjonen som reaksjon på Kommisjonens forslag til energi- og klimapolitikk frem mot 2030. I hovedsak ønsker parlamentet tre klare krav:

  • Et forsterket kvotehandelsdirektiv som skal redusere klimagasser med 40 prosent i forhold til 1990-nivå
  • Juridisk bindende fornybarmålsetning på 30 prosent gjennomsnittlig andel av det totale energiforbruket
  • Juridisk bindende målsetning om 40 prosents reduksjon av energiforbruket.

Kommisjonens forslag i januar valgte en mindre ambisiøs politikk med kun 27 prosent fornybarmål, og kun bindende for EU i sin helhet. Det vil si en større fleksibilitet for medlemslandene i hvilke virkemidler de ønsker å benytte for å nå utslippskuttet på 40 prosent. Bindende mål for energieffektivisering unngikk også Kommisjonen.

Parlamentets vedtak er et sterkt signal til EUs medlemsland om at de ikke vil gi seg uten kamp for å sørge for juridisk bindende målsetninger for 30 prosents andel av fornybar energi. Som De Grønnes Claude Turmes uttalte: “Den bindende målsetningen om 20 prosent fornybar energi innen 2020 har vært en utvilsom suksess. Nå har vi mulighet til å bringe suksessen videre”.

Andre nøkkelparlamentarikere, som saksordfører for Miljøkomiteen, Anne Delvaux fra EPP, fremhevet bindende fornybarmål som helt nødvendige for at Europa skal kunne omstille industri og næringsliv og skape nye og langsiktige arbeidsplasser. Dette handler vel så mye om økonomisk vekst og arbeidsplasser som om klima, fremhevet en rekke MEP’er under plenumsdebatten tirsdag.

Den polske saksordføreren Konrad Szymanski var svært kritisk til vedtaket. Han mente en slik politikk vil svekke konkurranseposisjonen til europeisk industri og dermed redusere økonomiske vekstmuligheter. Han påpekte også det uheldige ved å sende et signal til resten av verden om at EU foretar store kutt før man kjenner utfallet av FNs klimaforhandlinger i Paris i slutten av 2015.

Parlamentet gav også et klart signal om at det forventet forslag om å pålegge medlemslandene krav om miljøkonsekvensanalyse for utvinning av skifergass. Likeledes for bærekraftskriterier for produksjon av bioenergi.

Onsdagens vedtak i Parlamentet har ingen direkte juridisk konsekvens. Med det forestående parlamentsvalget den 22-25 mai i år, vil en ny forsamling med en annen politisk sammensetning tre sammen i sommer. Men politiske observatører i Brussel mener det klare flertallet, med den overraskende støtten fra mange konservative representanter, viser at selv et enda blåere parlament ikke vil kunne rokke ved det klare budskapet om juridisk bindende målsetninger – både for fornybar energi og energieffektivisering.

Det skal bli spennende å følge Europaparlamentsvalget i mai.