Energiskiftets tapere

2013-tallene fra de europeiske gigantene GDF Suez og RWE viser hvem som er energiskiftets tapere: De fossile kraftselskapene.

I forrige uke skrev det franske gigantselskapet GDF Suez ned verdier for omkring 15 milliarder euro og den tyske kullgiganten RWE har levert underskudd for første gang siden forbundsrepublikkens opprettelse i 1949.

Hele beitet av europeiske energiselskaper gjør det dårlig. Det har ulike årsaker, men det grunnleggende er at sektoren står oppe i et strukturelt skift der den gamle forretningsmodellen forvitrer. De tradisjonelle fossilbaserte kraftselskapene har neglisjert investeringer i fornybar energi. De har stått og sett på at ny teknologi – vind og sol – er utviklet. Men de har ikke investert. Når så vind- og solenergi forrykker prisdannelsen i kraftmarkedene og reduserer lønnsomheten i kull- og gasskraftverk, så mister de fossile gigantene enorme inntektsstrømmer, overskuddene blir borte, og verdien på kull- og gasskraftverk må skrives ned. Selskapenes direktører roper på politikerne, naturligvis, men virker likevel ganske rådløse.

Det strukturelle skiftet har to dimensjoner; man går fra fossilt til fornybart, og fra sentralisert til desentralisert. Den gamle orden er brutt, noe nytt stiger frem. Hva det nye blir, er fortsatt ganske uklart. Men det er all grunn til å følge nøye med, både for investorer, politikere og alminnelige observatører. Kraftsektoren i Europa er inne i en omstilling som ligner på den endringen som har skjedd i medie- og telekom-sektorene. Ny teknologi – i første rekke solenergi – endrer rammene for virksomheten på en grunnleggende måte. Den gamle orden kan ikke gjenopprettes. Da må i så fall millioner av solpaneler fjernes, og det kommer naturligvis ikke til å skje.

Tvert imot er det grunn til å tro at skiftet i desentral retning fortsetter. GE regner med at en overveiende del av investeringene i kraftsektoren i årene fremover kommer til å skje i små, desentrale løsninger. Tesla-eieren satser på utvikling av stasjonære batterier i samspill med sol.

Med norske øyne er det – uavhengig av generelt syn på olje- og gass-sektoren – grunn til å beklage at gassen taper mot kullet i den fasen av skiftet vi nå ser. Fra klimaståsted er trøsten at det europeiske kvotesystemet uansett setter tak på utslippene fra kraftsektoren og gjør det likegyldig om det er gass eller kull som brennes.