Elferge-revolusjonen startet på Vestlandet – nå kan hurtigbåtene stå for tur

Fire år etter at «Ampere» krysset Sognefjorden for første gang er 14 elferger i drift og over 50 i bestilling. Det er på tide å ta nullutslippsteknologien ett steg videre: Hurtigbåtene står for tur.

Hurtigbåtene er en klimaversting. De brenner tilsammen 86 millioner liter diesel i året og slipper ut 900 gram CO₂ per passasjerkilometer – 700 gram mer enn innenriksfly og 890 gram mer enn tog.

Dette er det mulig å gjøre noe med.

Det offentliges anbudsmakt er sterkt, og kan brukes til å få nullutslippsløsninger fra tegneblokka – via prototyper – til kommersialisering.

Det har Trøndelag skjønt. Fylkeskommunen har inngått utviklingsavtale med fem konsortier ledet av Brødrene Aa, NTNU Technology Transfer og Flying Foil, Rødne Trafikk As, Transportutvikling As og Selfa Arctic AS.

De fem konsortiene skal utvikle og demonstrere at nullutslipp er mulig for hurtigbåter med hastigheter over 30 knop. Resultatet skal presenteres i løpet av året, og vil gi viktig kunnskap om nullutslipps-mulighetsrommet når fylket skal fornye hurtigbåtkontrakter for drift fra 2023/2024.

Men først ut er Vestlandet. 

I år skal samtlige hurtigbåtsamband i Sogn og Fjordane lyses ut for kontrakter som vil gjelde fra 2022.

I Hordaland skal turistruta Hardanger fornyes fra 2020, rutene Bergen – Askøy og Knarvik – Frekhaug – Bergen følger like etter og de øvrige seks sambandene et par år senere.

Hydrogen er et alternativ der batteri ikke strekker til

For noen hurtigbåtsamband, slik som Bergen – Askøy, er batteri teknologisk mulig. Men kombinasjonen distanse, båtstørrelse, hastighet og liggetid ved kai, gjør batteri uegnet for mange hurtigbåtruter. Her kan hydrogen være et alternativ.

I 2021 blir den første bilfergen som kan gå på flytende hydrogen satt i drift i på sambandet Hjelmeland – Skipavik – Nesvik i Rogaland. Dette bilfergesambandet kunne fint klart seg med helelektriske ferger, men Statens vegvesen har valgt hydrogen for å bidra til å få på plass en verdikjede for hydrogenproduksjon og hydrogenbruk i skip som ikke er egnet for batteri. Hurtigbåt er et slikt eksempel, og fylkeskommuner som drifter hurtigbåtsamband kan støtte opp om Statens vegvesen sin hydrogensatsing.

Mange liter diesel skal ut av energimiksen

Norges langsiktige klimamål er at vi skal være et lavutslippssamfunn i 2050 med 90-95 reduksjon i klimagassutslippene. Da er det mange liter diesel som skal ut av energimiksen.

I Granavolden-plattformen har Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti satt mål om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030. I tillegg vil de stille krav om utslippsfrie eller fornybare løsninger i offentlige ferge- og hurtigbåtanbud der det ligger til rette for det.

Når svært mange ferge- og hurtigbåtkontrakter inngås for åtte- eller tiårs-perioder er ikke 2030 lenge til. I praksis betyr det at neste gang en kontrakt på et samband skal fornyes, må utslippskravene skjerpes. Alle bør som utgangspunkt sikte mot nullutslipp.

Dette har vi fått til på fergene. Hordaland stilte krav om minst 55 prosent reduksjon i klimagassutslipp i fergeanbudene. Det har ført til at alle 17 fylkeskommunale fergesamband er i ferd med å bli hel- eller delelektrifisert.

Klimaambisjon og verdiskaping

Det er tid for å ta ferge-erfaringen med inn i hurtigbåtsegmentet. Regjeringen har tatt forbehold om at det skal stilles krav om utslippsfrie eller fornybare løsninger «der det ligger til rette for det». Det er en formulering med stort tolkningsrom.

Men i stedet for å si «teknologien er ikke moden nok, så det ligger ikke til rette for det», «infrastrukturen er ikke på plass, så det ligger ikke til rette for det» eller «vi har ikke penger, så her ligger det ikke til rette for det», så kan visjonære fylkespolitikere si: «Noe annet enn utslippsfrie hurtigbåter er ikke et alternativ. Sammen med staten, er det vår jobb å legge til rette for det.»

Det handler om å øke klimaambisjonen. Og så handler det også om verdiskaping og eksportinntekter. Det globale hurtigbåtmarkedet er stort, og Norge og Vestlandet har en maritim næring i verdenstoppen.

Det er et fortrinn vi kan utnytte.

Ekspress- og hurtiggående båtruter i Sogn og Fjordane

  • Sogn-Bergen-(Flåm)
  • Sogn-Nordfjord
  • Bergen-Nordfjord
  • Flåm-Balestrand
  • Gulen-Ytre Solund
  • Hardbakke-Kolgrov-Utvær
  • Hardbakke-Nåra-Mjømna
  • Gåsvær-Midtre Solund-Hardbakke
  • Nord-Solund
  • Florø-Veiesund-Stavang-Askrova-Svanøy
  • Florø-Barekstad-Batalden-Fanøy
  • Florø-Rognaldsvåg-Kinn
  • Florø-Barekstad-Batalden-Fanøy-Rognaldsvåg-Kinn
  • Måløy-Smørhamn-Florø (Kystvegekspressen)
  • Måløy-Silda
  • Måløy-Gangsøy-Risøy
  • Selje-Seljeøya

Ekspress- og hurtiggående båtruter i Hordaland

  • Kleppestø – Strandkaien
  • Knarvik – Frekhaug – Bergen
  • Lokalbåt Austevoll
  • Sunnhordland – Austevoll – Bergen
  • Reksteren – Våge – Os
  • Turistrute Hardanger (Norheimsund – Herand – Utne – Kinsarvik Lofthus – Ulvik – Eidfjord)
  • Hellesøy – Hernar
  • Espevær – Eidesvik
  • Rosendal – Bergen