Dette betyr klimarisiko for transportsektoren

FYSISK RISIKO

Mer ekstremvær – nedbør og flom – utgjør en betydelig trussel for infrastrukturen i transportsektoren.

Flom, ekstremnedbør og ras kan medføre at veier og jernbane stenges ned oftere, samtidig som det må brukes store ressurser på å reparere og oppgradere infrastrukturen.

Transportsektoren

Transport av personer og varer er nødvendig for å holde samfunnet gående. Transportsektoren representerer store klimagassutslipp, men også viktige næringer landet rundt. Skipsfart og flytrafikk behandles i egne artikler.

Kostnader knyttet til klimaendringenes skader på offentlig eid infrastruktur må inkluderes når klimarisikoen for transportsektoren blir vurdert, men drøftes ikke inngående her.

OVERGANGSRISIKO

Politikk og reguleringer

Klimarisiko i mange næringer

Norsk næringsliv vil bli påvirket av både klimaendringer og klimapolitikk. For noen næringer er klimarelaterte forhold helt sentralt, for andre næringer betyr klima mindre.

I rapporten «Hvordan møte klimarisiko?» presenteres 16 artikler der klimarisikofaktorer for en rekke ulike næringer er belyst. Målet med tekstene er ikke å gi detaljerte svar på hvordan disse næringene bør håndtere klimarisiko, men å vise frem hva slags problemstillinger og spørsmål som er relevante i de ulike sektorene og næringene.

Vi har benyttet rammeverket i Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD) som guide i terrenget.

Transportsektoren må levere de største klimakuttene når Norge skal oppfylle 2030-målene. Sektoren påvirkes sterkt av politiske vedtak på klimaområdet. Reguleringene kan bli vedtatt både på lokalt og nasjonalt nivå.

Bompenger, nullutslippssoner og veiprising er eksempler.

Reguleringer vil også kunne påvirke konkurranseflaten mellom lastebil, tog og skip i varetransporten.

Overgangen til nullutslipp i transportsektoren vil representere store muligheter for verdikjeder som understøtter forandringene, mens det vil være en trussel mot dem som representerer store utslipp.

Innretningen på skatter og avgifter, og ikke minst brå endringer i ordningene, kan representere betydelig risiko for næringene involvert. Et eksempel er verdiutviklingen på (brukte) biler, enten det er personbiler eller kjøretøy som brukes til næringsformål.

Samtidig er aktiv bruk av avgiftssystemet nødvendig for å fremme de politiske endringene klimaforpliktelsene innebærer. Utviklingen i salget av elbiler viser at incentiver virker.

Teknologi

Når det gjelder personbiler, ser det ut til at elektrisitet vil være den foretrukne nullutslippsteknologien. For større kjøretøyer er bildet mer komplisert.

Elektrisitet, hydrogen og biodrivstoff vil kunne komme inn og trolig fylle ulike roller.

Kostnadene for den enkelte aktør vil formes gjennom kombinasjonen av tilgangen på teknologiske løsninger og reguleringer definert av politikerne.

Verdiutviklingen på kjøretøyer vil kunne påvirkes sterkt. Kompetanse – både om de teknologiske skiftene og politikken som omkranser feltet – vil være svært viktig.

Marked

Det er grunn til å tro at kjøpere av transporttjenester, både offentlige og private, i økende grad vil stille krav om at transporten skjer med nullutslipp eller at den i første omgang blir fossilfri.

KLIMARISIKO.ORG: Digital kunnskapsbank med redaksjonelt innhold om klimarisiko.

De store kollektivselskapenes mål om klimagassreduksjoner er eksempler på denne trenden. Det er et uttrykt politisk mål at det offentlige skal bruke sin innkjøpsmakt til å fremme lavutslippsløsninger.

Også i privat sektor vil trenden om å kjøpe inn varer og tjenester med lave/null utslipp trolig forsterkes.

Dette gir store muligheter for leverandører av nullutslippsløsninger, enten det gjelder biler, busser eller båter. Det er innen transportløsninger til bruk i sjøtransport at det ligger best til rette for utvikling av industri i Norge.

Omdømme

Omdømmehensyn vil trolig virke i retning av at nullutslipp eller fossilfri får fortrinn – med de trusler og muligheter dette representerer for aktører i næringen.