Dette betyr klimarisiko for skogbruk og bioenergi - Energi og Klima

Dette betyr klimarisiko for skogbruk og bioenergi

Klimaendringer kan gi mer skader på skogen. Bruk av bioenergi og skogen som karbonlager setter viktige rammer for skogbruket.

Hvordan skog og bioenergi «bokføres» i klimaregnskapene er en stor og viktig diskusjon med både faglige og politiske innslag, skriver artikkelforfatterne. Bilde fra Namdalseid.Foto: Steinar Johansen, Statskog SF cbn


FYSISK RISIKO

Mer ekstremvær kan gi økte skader i skogen. Stormer kan gi skader i form av ødelagt skog. Samtidig innebærer hetebølger at risikoen for store skogbranner øker.

Viktig naturressurs

Skogen er en viktig naturressurs. Skogbruk og treforedling er en viktig næring i store deler av Norge. Produkter fra skogen kan erstatte fossile råvarer i betydelig målestokk.

Våtere og varmere klima, med varmere vintre, øker også risikoen for råte og angrep fra skadedyr. Dette vil kunne ha stor betydning for verdien av en skog eller skogseiendom.

Men varmere klima gjør også at skogen vokser raskere og trekker høyere mot fjells.

OVERGANGSRISIKO

Politikk og reguleringer

Både det nasjonale, europeiske og globale nivået er viktig når de politiske rammene rundt skogbruket og bruken av bioenergi blir lagt.

Hvordan skog og bioenergi «bokføres» i klimaregnskapene er en stor og viktig diskusjon med både faglige og politiske innslag.

I henhold til FNs regler for bokføring av klimagassutslipp oppfattes all bruk av biomasse til energiformål som utslippsfri. Bakgrunnen for regelverket er at bioenergi er en del av den naturlige karbonsyklusen.  

Klimarisiko i mange næringer

Norsk næringsliv vil bli påvirket av både klimaendringer og klimapolitikk. For noen næringer er klimarelaterte forhold helt sentralt, for andre næringer betyr klima mindre.

I rapporten «Hvordan møte klimarisiko?» presenteres 16 artikler der klimarisikofaktorer for en rekke ulike næringer er belyst. Målet med tekstene er ikke å gi detaljerte svar på hvordan disse næringene bør håndtere klimarisiko, men å vise frem hva slags problemstillinger og spørsmål som er relevante i de ulike sektorene og næringene.

Vi har benyttet rammeverket i Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD) som guide i terrenget.

En tilgrensende problemstilling er spørsmålet om EUs regelverk for bokføring av utslipp og opptak av klimagasser i skog. Norge har oversendt sin «referansebane for skog» til EU som en del av avtalen om utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor, men ikke fått den endelig godkjent. Denne referansebanen indikerer hvor mye som kan hugges frem til 2030 uten at det registreres som utslipp av klimagasser etter EUs regelverk.

Det er ofte betydelig faglig og politisk uenighet rundt spørsmål om hvordan utslipp fra skogbruk og bioenergi bokføres. Når klimarisikoen for skogbruk og bioenergi drøftes er det viktig å ha i mente at dette regelverket setter viktige politiske rammer rundt bruken av bioenergi, og at endringer vil kunne få stor innvirkning.

Bioenergi vil normalt være dyrere enn sine fossile konkurrenter, men energivarer vil nesten alltid være det minst verdifulle produktet når en tømmerstokk foredles. Trevarer og kjemiske produkter vil ha større verdi.

Men til energiformål vil politisk støtte – avgifter, subsidier og reguleringer – svært ofte være avgjørende for om skogsbasert råstoff skal kunne konkurrere med fossile råvarer. Samtidig er politikkens utforming også styrende når det gjelder bruken av for eksempel palmeolje til biodrivstoff.

Hele denne sektoren vil derfor være sterkt eksponert mot endringer i politikk, både på internasjonalt og nasjonalt nivå.

Tilsynelatende små avgiftsendringer kan forandre økonomien i for eksempel et biodrivstoffprosjekt. Samtidig vil CO2-prising fremme bruk av bioenergi så lenge bruken oppfattes å være utslippsfri.

Teknologi

Bioenergiens plass i et fremtidig energisystem er sterkt knyttet til utviklingen av andre klimateknologier. Hvis det aller meste av transportsektoren elektrifiseres ved hjelp av batterier og hydrogen, hva blir det igjen av «plass» til forbrenningsmotoren og dermed til biodrivstoffet?

Teknologiutviklingen i transportsektoren vil dermed være en viktig faktor for aktører i denne næringen. Dette gjelder elektrifisering, men også forholdet mellom biogass og biodiesel. Biogass har mange fordeler mot biodiesel, men fordrer at busser og maskiner byttes ut.

Ad

Marked

Ressurstilgangen, både nasjonalt og globalt, vil være et sentralt spørsmål å vurdere. Det er mye biomasse i form av rest- og biprodukter som utnyttes dårlig. Globalt kan biomasse etter hvert bli en knapphetsfaktor, avhengig av hvor mye som blir tatt i bruk til energiformål. Bruk av bioenergi med karbonfangst fremholdes som en mulig teknologi for å oppnå såkalte «negative utslipp».

KLIMARISIKO.ORG: Digital kunnskapsbank med redaksjonelt innhold om klimarisiko.

Biobaserte produkter kan på svært mange områder erstatte produkter som i dag i hovedsak er basert på fossile kilder. Plast er et eksempel.

Etterspørselen etter biobaserte produkter – der råvaren er fornybar og ikke fossil – kan antas å være tjent med strengere klimareguleringer. Dette gjelder både trevarer i bygningssektoren og bruk av biomasse til energiformål. Mer bruk av tre i bygninger og andre konstruksjoner er en mulighet for denne sektoren.

Her ligger gode muligheter for biobasert industri, men det er ikke slik at biobaserte produkter alltid vil ha lavere klimaavtrykk enn fossile. Dette er et krevende terreng å manøvrere i.

Omdømme

Bioenergiens omdømme er knyttet til de politiske spørsmålene som er vist til over. Diskusjonen om bruk av palmeolje i biodiesel kan bli en trussel mot bioenergi som sådan.

Debatten om skogvern versus hogst er også en faktor som kan påvirke skogbruket og bioenergiens omdømme.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.