Dette betyr klimarisiko for fiskerinæringen

Klimaendringer påvirker temperaturen i havet og dermed det biologiske grunnlaget for fiskeriene.

Fysisk risiko

Endringer i temperaturen i havet gjør at fiskestammer forflytter seg. Dette kan tenkes å påvirke relasjonen mellom kystfiskeflåte og trålere, men også relasjonen mellom land. Torsken vandrer for eksempel nordover og østover.

Viktig næring

Fiskerinæringen er en av Norges største eksportnæringer – og har vært en viktig næring for Norge i mange hundre år.

For fiskerisektoren er det viktig å ha et øye på hvordan fiskestammer kan tenkes å bevege seg i lys av høyere havtemperatur – enten stammene flytter eller utvider sitt område. Den verdifulle torskestammen i Barentshavet forvaltes i et samarbeid mellom Norge og Russland, mens forhandlingene i Norskehavet er mer komplekse: Der er både Norge, Russland, Island, Færøyene og EU part. Etter Brexit vil Storbritannia få sin egen stemme i disse forhandlingene.

Klimarisiko i mange næringer

Norsk næringsliv vil bli påvirket av både klimaendringer og klimapolitikk. For noen næringer er klimarelaterte forhold helt sentralt, for andre næringer betyr klima mindre.

I rapporten «Hvordan møte klimarisiko?» presenteres 16 artikler der klimarisikofaktorer for en rekke ulike næringer er belyst. Målet med tekstene er ikke å gi detaljerte svar på hvordan disse næringene bør håndtere klimarisiko, men å vise frem hva slags problemstillinger og spørsmål som er relevante i de ulike sektorene og næringene.

Vi har benyttet rammeverket i Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD) som guide i terrenget.

Forandringene i klimaet gjør at de marine økosystemene endres. Å forstå og identifisere mulige økonomiske effekter av disse endringene er viktig for fiskerinæringen og omkransende næringer, slik at bedriftene kan respondere på forandringene som skjer. Likeledes er det viktig å ha et øye på hvordan endret klima kan forandre rammene for forhandlinger om fordeling av kvoter.

OVERGANGSRISIKO

POLITIKK OG REGULERINGER

Fiskeflåten vil trolig bli stilt overfor stadig strengere krav til utslipp.

Når det gjelder transport frem til kunde, kan økte CO₂-skatter gjøre flyfrakt mindre attraktivt.

TEKNOLOGI

Fartøyer med lav-/nullutslippsteknologier er under utvikling og kan være svar på gradvis strengere reguleringer og dessuten styrke næringens omdømme.

Nye trålere utstyres for eksempel med batteripakker som muliggjør dieselelektrisk fremdrift, og hver ny generasjon båter kan gjøres mer energieffektive.

MARKED

Etterspørselen etter fisk og annen sjømat er forventet å vokse sterkt fremover, men det vil i økende grad bli stilt spørsmål ved produksjonsmetodene og om uttaket er bærekraftig. Villfisk kommer godt ut sammenliknet med kjøtt og oppdrettsfisk – torsk og hyse slipper unna problemstillinger knyttet til fôrets klimaavtrykk.

OMDØMME

Når det gjelder klimaavtrykk, er det særlig flytransport som kan tenkes å bli en sak som vekker oppmerksomhet. Å transportere fersk fisk med fly over lange distanser har vesentlig større avtrykk enn andre transportmetoder. Det kan tenkes at forbrukere og butikkjeder vil se mer kritisk på bruk av flyfrakt fremover.