Det nye Stortinget - Energi og Klima

Det nye Stortinget

Ola Borten Moe rydder skrivebordet og Rasmus Hansson tar plass på tinget. SV klarte seg, KrF og Venstre er styrket, og Arbeiderpartiet må utvikle ny politikk. Det nye Stortinget gir gode muligheter for en dreining av politikken i klimariktig retning.

Denne artikkelen er over 2 år gammel. 11 kommentarer
Rasmus Hansson blir De Grønnes første stortingsrepresentant (foto: MDG. CC:by)
Rasmus Hansson blir De Grønnes første stortingsrepresentant (foto: MDG. CC:by)

Når Erna Solberg nå får tatt en liten pust i bakken, går norsk politikk inn i noen intense uker der en ny regjeringsplattform skal meisles ut. Det ble heldigvis ikke et blå-blått flertall. Derfor kommer KrF og Venstre i en nøkkelrolle og det ser ut til å være lite sannsynlig med en borgerlig flertallsregjering som omfatter alle fire partiene. Det kommer til å bli krevende forhandlinger, mye klabb og babb. Men det er verd å merke seg at både Kjell Magne Bondevik og Vårt Lands redaktør Erling Rimehaug har mest tro på at vi ender med en ren Høyre-regjering. En mindretallsregjering H-Frp vil være et blodslit for Erna Solberg. En Høyre-KrF-V-regjering virker lite sannsynlig gitt partienes oppslutning.

På klima- og energipolitikkens område åpner det nye Stortinget uten tvil for en ny politisk dynamikk.

Lofoten er en svært viktig sak og kan bli et kort Erna Solberg selger for å sikre støtte fra KrF og Venstre. Et mindretall på Stortinget kan altså klare å hindre en åpning ytterligere en periode.

På andre områder av politikken er det god grunn til å forvente grønne løft. Et viktig moment er at Stortingets rolle styrkes når det gjelder muligheten til å utvikle alternativ politikk.

  • For det første rykker Rasmus Hansson inn for De Grønne. Han blir en enslig svale, men vil representere en konstant og konsekvent utfordrerstemme.
  • For det andre kommer SV i opposisjon. Bård Vegar Solhjell bør ta rollen som lederen for Stortingets miljøopposisjon, der klima og energi ses i sammenheng.
  • For det tredje er Venstre styrket. Partiet får representanter med interesse for – og innsikt i – klima- og miljøspørsmål, og det får helt andre ressurser i stortingsgruppen.
  • For det fjerde vil et Arbeiderparti i opposisjon måtte gå på leting etter nye og fremtidsrettede løsninger og ideer som kan bringe partiet tilbake til makten, og det gir større rom for politikkutvikling som er frigjort fra samfunnsøkonomenes nakketak.

Alt dette borger for at vi får et Storting som kan bidra til å presse politikken i riktig lei.

Når det gjelder selve regjeringsskiftet, er det et stort fremskritt at Ola Borten Moe snart pakker sammen sakene sine og reiser hjem. Hvis det skal sies noe smigrende om Borten Moe, må det være at han er et eksempel på at enkeltpersoner er viktige i politikken. Han har i sin periode som energistatsråd ikke bare ivaretatt norske olje- og gassinteresser, slik man må forvente av enhver petroleumsminister. Han har i tillegg fremstått som den fossile energiens mest iherdige talerør i norsk offentlighet. Han har skjelt og smelt mot fornybar energi, særlig gjennom harde utfall mot tysk og europeisk energipolitikk. Han har fremført sine synspunkter med pubertal skråsikkerhet. Vi som ikke deler hans syn er angivelig uvitende og naive sjeler.

Ola Borten Moe rydder skrivebordet og reiser hjem til Trøndelag. (Foto: Olje- og energidepartementet, Håkon Smith-Isaksen)
Ola Borten Moe rydder skrivebordet og reiser hjem til Trøndelag. (Foto: Olje- og energidepartementet, Håkon Smith-Isaksen)

Oppsummert har Ola Borten Moe stått trygt plantet i et syn på klima- og energipolitikk som bygger på «business as usual». Utviklingen vi har opplevd siden slutten av det 19. århundre vil fortsette. I et slikt verdensbilde legges klimatrusselen til side, først og fremst fordi en omlegging vil representere utforbakke for de økonomiske og politiske interessene man ønsker å ivareta. Samtidig begrunnes både investeringer og politisk atferd i en forventning om fortsatt vekst i det fossile energiforbruket. I Borten Moes verden er det rasjonelt å lete etter olje i Arktis, den kommer til å være etterspurt, og den kommer til å være godt betalt.

En annen tilnærming er at klimatrusselen blir møtt og at det skjer en omstilling i økonomien som innebærer at det grønne skiftet gjennomføres, slik at verden klarer å håndtere både bærekraft, befolkning og klima. Dette er ingen spesielt radikal tanke, men den impliserer at man agerer annerledes i politikk og næringsliv enn om man tror på «business as usual». Borten Moe avviser «Det grønne skiftet» som konsept og ide. Det er naturligvis en kynisk posisjon å innta. Men den er også farlig for en liten petroleumseksportør fordi den gjør at man lett overser og undervurderer endringskrefter som raskt og brutalt kan endre spillets regler, både i økonomi og politikk.

Den nye regjeringen må innta en annen holdning til «Det grønne skiftet» enn linjen Ola Borten Moe har representert. Hovedtrekkene i denne politiske linjen er også et slags stilltiende konsensus hos det norske energipolitiske establishment. Embetsverket i Olje- og energidepartementet og i Finansdepartementet, Statoil-byråkratene og petroleumsklyngens næringsorganisasjoner vil stort sett tendere til å ligge omtrent på Borten Moes grunnholdning, men de uttrykker seg i mer forsiktige termer.

I praktisk politikk må derfor Erna Solberg vise langt tydeligere lederskap enn Jens Stoltenberg har gjort, fordi de institusjonaliserte motkreftene er så sterke.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Hva kan man realistisk forvente?

  • En ny regjering må melde seg som en tydelig medspiller i den europeiske energiomstillingen. Det betyr at Erna Solberg må vise lederskap, for eksempel når det gjelder kraftkabler til utlandet. Hun må stake ut en kurs sammen med sine kolleger i Tyskland og Storbritannia. Kortsiktig vern av gassinteressene må ikke komme foran langsiktig sikring av posisjoner i det fornybare.
  • En reform av Oljefondets investeringsprofil er overmoden. Det ligger i dagen at det er fornuftig å satse på fornybar energi og infrastruktur, mens nedsalg i fossil energi nok sitter lenger inne.
  • Den norske petroleumspolitikken må veies mot langsiktig klimarisiko. Lykkes klimapolitikken, blir de dyreste petroleumsressursene liggende. Dette må inn som en faktor i utformingen av politikken, ikke minst når det gjelder Barentshavet.
  • Næringspolitikken må gi kraftigere dytt til grønn næringsutvikling, med demonstrasjonsanlegg for offshore vindkraft som et eksempel.

Så vil det være en rekke andre saker på klima- og energifeltet som må håndteres, men det grunnleggende i en regjeringserklæring vil være retningen. Det grønne skiftet må være ledetråden.

I tillegg er det selvsagt mulig for nye koster å drive litt effektiv symbolpolitikk. Et enkelt grep: Kjøp et par svarte Tesla til regjeringens bilflåte. Bildet vil gå verden rundt – og være et tydelig tegn på at Norges nye regjering tror på det grønne skiftet.

Bli abonnent!

11 kommentarer

  1. Carlo Aall

    Carlo Aall

    Jeg deler dessverre ikke din optimisme. Dette minner om den situasjonen raddiser på 1980-tallets advarte mot; et Norge styrt av HøyrBeiderpartiet. Deler altså din tro på en Høyre mindretallsregjering, men tror da at makta kommer til å rå: dvs at konservative elementer i Ap vinner fram i samarbeid med Høyre. Frykter derfor at vi får «mer energi»; både mer olje/gassutvinning, flere kraftkabler til Europa og (derfor) økt utbygging av fornybar energi. Det siste – mer fornybar energi – tviler jeg på kommer istedenfor fossil energi; det kommer i tillegg – gitt at ingen (og i alle fall ikke Høyre og Ap) tørr gjøre noe med forbruket (uten Rasmus!)

    • Anders Bjartnes

      Anders Bjartnes

      Hei Carlo,

      Jeg har generelt god tro på Høyre og Arbeiderpartiet – men i klima- og energispørsmål trenger de to store partiene press både innenfra og utenfra. Skal Norge virkelig gripe Det grønne skiftet, må de to store være med.

      mvh

      Anders

  2. Avatar

    Sara

    Hvor kommer dette fra? Det er jo ikke referert til noen tall eller fakta i hele artikkelen -bare synsing! Dårlig…

    • Avatar

      elisabeth briseid

      Jeg synes tvert imot dette var interessant. Det kommer visst an på de øyne som ser! Nå er det mer enn noen gang opp til motkreftene mot fossiltankegangen å heve stemmen.

    • Anders Bjartnes

      Anders Bjartnes

      Hei Sara,

      Dette er helt enkelt et forsøk på å analysere den politiske situasjonen etter valget. Kall det gjerne synsing – vurderingene her vil selvsagt være ulike, avhengig av øynene som ser.

      mvh

      Anders

  3. Avatar

    Christian Altmann

    Deler din analyse, Anders. Enkelte personer, av og til enkeltpersoner, er viktig i politikken. Vi kan få til en viktig dreining i klimapolitikken, og øke betydningen av fornybar energi.

    mvh Chrhistian

    • Anders Bjartnes

      Anders Bjartnes

      Spennende hvordan sonderinger/forhandlinger mellom de borgerlige utvikler seg. Føringene som legges nå vil ha meget stor betydning for beslutningene i konkrete saker gjennom hele stortingsperioden.

      mvh

      Anders

  4. Vegard Laukhammer

    Vegard Laukhammer

    Jeg deler Anders Bjartnes sin optimistiske holdning til den nye regjeringen. Den sittende regjerningen med Ola Borten Moe og Trond Giske i spissen har utelukkende lagt seg på en vente-og-se holdning og har ikke hatt noen klare visjoner om hvordan Norge skal jobbe aktivt for en overgang til et ikke fossilt samfunn.

    Dersom Høyre lytter til sine regjeringspartnere på dette området (til og med Frp ved Ketil Solsvik Olsen er mer proaktiv enn den sittende regjeringen) så vil det kunne skje store endringer relativt raskt.

    En dreining fra vente-og-se til aktiv pådriver er det som skal til. Og optimistisk som jeg er så tror jeg det vil skje. Det vil imidlertid innebære betydelige investeringer i grønn teknologi og infrastruktur som senere kan høstes som nasjonale inntekter.

    Dersom man ser på Statoil sin oppstart i 1972 så var det også snakk om store investeringer i noe nytt og ukjent. Forskjellen den gang var at det var et etablert marked, mens det knyttet seg usikkerhet til størrelsen på de norske olje og gass ressursene. Det var imidlertid vilje til å etablere et selskap som skulle forvalte disse ressursene. Det viste seg å være et godt valg. Men det er viktig å huske at det ikke skjedde uten motstand og at det tok nærmere 10 år før Statoil begynte å tjene penger!

    Når vi i dag vet at vi har behov for grønn energi bør vi prøve å repetere denne suksesshistorien innen fornybar energi. Vi har god oversikt over tilgjengelige fornybare ressurser, men markedet er mindre definert. Ved å ta i bruk ressursene og ved å stimulere markedet vil Norge kunne etablere en grønn økonomi som etter hvert kan overta stafettpinnen etter Statoil som Norges melkeku!

    I forsknings og utviklingsmiljøene og ute i industrien ligger løsningene klar. Nå er det bare for den nye regjeringen å ta disse i bruk.

    Dersom politikerne og Norges befolkning ønsker det så vil vi kunne få de grønne endringene vi trenger.

  5. Anders Bjartnes

    Anders Bjartnes

    Jeg tror virkelighetsoppfatningen som legges til grunn er veldig viktig. Tror man på business as usual? Eller tror man på Det grønne skiftet. Hvis man legger til grunn at det kommer et grønt skift og at klimapolitikken lykkes, så er det rasjonelt og logisk å satse i den retningen du peker på.

    mvh

    Anders

  6. Avatar

    Leo Kornelius Torbjørnsen

    Jeg synes at denne er skrevet bra. Jeg skriver selv på reddjorden.webs.com/milj-politikk at det har vært det viktigste valget noen sinne innenfor miljø og klima.

Kommentarfeltet er stengt.