Jeg har dessverre ikke klart å skrive bloggen Det grønne skiftet hver uke slik jeg har hatt ambisjoner om. Det handler ikke om nyhetstilfanget, som er stort, men om min kapasitet og tid. På nyhetsfronten er det mer enn nok å ta av.

Det grønne skiftet er i gang, slik ukens Zero-konferanse vil vise.

Før helgen kom en meget interessant rapport fra europeiske forskere som viser at de globale utslippene vokste langt mindre i 2012 enn det som har vært «normalen» det siste tiåret. Utslippene økte «bare» 1,1 prosent mens trenden det siste tiåret har vært 2,9 prosent. Saken er omtalt hos BBC. Forskerne hos PBL Netherlands Environmental Assessment Agency and the European Commission’s Joint Research Centre (JRC) mener 2012-tallene kan tyde på at det er i ferd med å inntre et skifte i utslippstrendene.

Det er tre ting forskerne bak rapporten peker på: Dempet vekst i Kinas kullforbruk, lavere utslipp i USA – og meget sterk vekst i utrullingen av fornybar energi. Hvis denne trenden fortsetter, tror Greet Maenhout, en av forskerne bak rapporten, at utslippstoppen snart kan være nådd. Men om utslippene vil falle raskt nok til å matche togradersmålet, er en annen sak. Der er Maenhout mindre optimistisk.

Svært mye vil handle om hvor raskt kullforbruket når en topp. De to fossile fetterne kull og gass kjemper om markedsandeler i kraftsektoren verden over.

Det er mange saker i den globale nyhetsflommen om konkurransen mellom kull og gass hver eneste uke. Det er ikke lett å få et godt bilde av hva som egentlig skjer, men noen saker fra den siste tiden synliggjør noen av de viktigste trendene i USA og Europa.

Tidshorisonten er det avgjørende. I det korte bildet er det ingen tvil. Gassen taper.

Kull vinner nå markedsandeler fra gass både i USA og i EU. Årsaken er simpelthen at det lønner seg bedre å brenne kull enn gass i kraftverk gitt dagens priser på kull, gass og CO₂. I Tyskland falt gassforbruket med 18 prosent de første tre kvartalene i år. Denne saken hos Natural Gas Europe forteller om statistikken de siste månedene. At dette skjer i Europa er vel kjent, men at det samme bildet er tilfellet i USA er mer overraskende. Den offisielle fortellingen er at billig skifergass har danket ut kull i USA i store volum. Dette var riktig til og med 2012, men i 2013 er bildet annerledes. Denne analysen om det amerikanske gassmarkedet fra Platts viser bildet både på kortere og lengre sikt. Ser man noen år frem, er det ingen tvil om at kullet er taperen.

I det litt lengre bildet er det helt klart at kullkraft er en solnedgangsindustri både i USA og i EU. I USA passerte man et landemerke forleden da Sierra Club kunne konstatere at deres “Beyond Coal”-kampanje har bidratt til at 150 kullkraftverk enten allerede er lagt ned, eller er besluttet lagt ned. Denne aksjonen er støttet med store summer av Michael Bloomberg, som skrev denne bloggen om hva som er oppnådd. Denne saken fra Reuters viser at amerikanske kraftselskaper har stengt – eller bygd om – 16000 MW siden 2009 og har planer om å stenge ytterligere 38000 MW de neste ti årene.

I Europa har vi lest mange artikler om at kullet vinner mot gassen, særlig i Tyskland. Men vi ser også meget oppløftende nyheter. Economist hadde forleden en meget god gjennomgang av den europeiske energiomstillingen og krisen som rammer de store kraftselskapene. Denne artikkelen forklarer meget godt hva som nå skjer i Europas energisektor. RWE, et av de store tyske kraftselskapene, har planer om å legge om sin virksomhet ganske fundamentalt. De tradisjonelle kraftselskapene er helt enkelt truet på livet.

En omfattende analyse fra Citibank går gjennom hele energisektoren og vurderer økonomien i ulike teknologier opp mot hverandre. Denne analysen er godt gjengitt hos Reneweconomy, et australsk nettsted alle som følger energi- og klimafeltet bør lese. Citibank-analysen er også tilgjengelig i sin helhet. Citibank tror omstillingen i energisektoren vil skyte fart og at «peak demand» både for olje og kull kan være en realitet innen ganske få år.

Fra oljesektoren ser vi denne uken at mange av de store selskapene har lagt frem sine resultater. Big Oil gjør det gjennomgående dårlig – hvilket er meget positivt sett fra et klimaperspektiv. De tjener mindre penger fordi kostnadene øker og oljeprisen ikke lenger er i en stigende trend. Dette får investorer til å forlange at selskapene reduserer sine investeringsbudsjetter for å kunne betale utbytter. Oljeselskapene vil derfor droppe de dyreste prosjektene. I Norge bør det reises en bred debatt om Statoils strategi i lys av denne trenden.

Det har skjedd en markert endring i troen på fremtidige oljepriser. Reuters henter inn spådommer fra en rekke analytikere fra hele verden. På et år har forventningen om oljeprisen i 2020 falt fra 115 til 95 dollar fatet. I dagens verdi betyr det 80 dollar fatet. En oljepris på dette nivået vil true lønnsomheten i svært mange nye prosjekter rundt om i verden, ikke minst i Barentshavet.