Den usynlige kjempen

Det foregår et enormt politisk samarbeid på nordisk nivå, men likevel er det få som vet hva det egentlig innebærer. Hvordan kan et slikt samarbeid på politisk toppnivå gå under radaren til så mange, og hvilke konsekvenser får det?


Nylig gikk Nordisk Råds sesjon av stabelen i Oslo. I den forbindelse møttes de nordiske klima- og miljøministrene til ministerrådet for miljø og klima (MR-MK). Denne gangen stod COP24, bærekraftige byer, klimatilpasning, hav og den strategiske analysen av sektoren på agendaen. Det er altså store, aktuelle ting som diskuteres, men fordi det rapporteres så lite fra disse møtene er det vanskelig å følge med.

Det kan føre til at samarbeidet blir mindre ambisiøst enn det har potensial til. For tenk om det nordiske samarbeidet var en arena der politikerne kjempet om å være best på klima? Ta for eksempel det siste MR-MK-møtet i Oslo. Hva ville skjedd om dette ble ledsaget av mer folkelig engasjement og oppmerksomhet fra mediene?

Klimatoppmøtet COP24 i Polen

På møtet diskuterte de nordiske klima- og miljøministrene blant annet den nordiske deltagelsen på klimatoppmøtet COP24 i Katowice i Polen i desember i år. Vanligvis har de nordiske landene en eller annen form for samarbeid i løpet av klimatoppmøtene. For eksempel en fellesnordisk paviljong hvor man kan ha møter og arrangementer og vise frem arbeid som er relevant for klimatoppmøtet. Dette har imidlertid ingenting å gjøre med selve forhandlingene.

På møtet ba MR-MK Sverige i samarbeid med de nordiske klimaforhandlerne om å utarbeide et forslag til en fellesuttalelse angående Talanoa-dialogen.Denne ble introdusert under Fijis presidentskap på COP23 i Bonn. Det skal være en inkluderende , deltagende og transparent dialog, som skal bidra til å øke ambisjonsnivået i utarbeidelse og implementering av de nasjonale målene. Vertslandet for COP24, Polen, har blitt beskyldt for å ville svekke Talanoa-dialogen. Det blir derfor spennende å se hva en slik fellesnordisk uttalelse kan inneholde og medføre.

En kort innføring i nordisk samarbeid

Illustrasjon: TygerLamb. (CC BY-SA 4.0)

Det politiske samarbeidet i Norden er delt inn i regjeringssamarbeid og parlamentarisk samarbeid.

Regjeringssamarbeidet foregår i Nordisk ministerråd. Der sitter nordiske ministere i forskjellige ministerråd fordelt på flere sektorer som arbeidsliv, helse, energi i tillegg til miljø og klima. Ministerrådsmøte for Miljø og Klima (MR-MK) er altså en del av regjeringssamarbeidet. Under ministerrådet har man videre en embetsmannskomité, et arbeidsutvalg og arbeidsgrupper. NordForsk, Nordisk Energiforskning og Nordisk Innovasjon er eksempler på institusjoner som ligger under ulike ministerråd. 

MR-MK er en middels stor sektor i ministerrådet, med sine 46 millioner DKK årlig. Dette er betydelig mindre enn for eksempel kultur eller utdanning og forskning, men mye mer enn for eksempel finans- og arbeidslivssektorene.

I Nordisk Råd samarbeider de nordiske parlamentarikerne. Den såkalte sesjonen er deres årlige toppmøte og Nordisk Råds høyeste beslutningsorgan. Det består av 87 valgte parlamentarikere. Parlamentarikerne er organisert i partigrupper som Den konservative gruppen, Den sosialdemokratiske gruppen og Midtengruppen. I tillegg finnes det forskjellige utvalg hvor man samarbeider om politiske saker, som Utvalget for vekst og utvikling og Utvalget for et bærekraftig Norden.

I tillegg kom Finland med forslag om å invitere til et felles møte mellom statsministrene og de nordiske klima- og miljøministrene tidlig i 2019 for å følge opp COP24. Det gir alltid mer styrke når statsministrene blir med, og i etterkant av 1,5C-rapporten til IPCC er det naturlig å tenke at dette er noe de bør prioritere.

Nytt samarbeidsprogram

Ministerrådene arbeider under samarbeidsprogram. Det nåværende programmet for MR-MK løper ut 2018, og derfra tar et nytt samarbeidsprogram over fra 2019-2024. Dette har vært under utarbeidelse i løpet av det siste året, og ble presentert av den svenske miljøministeren Karolina Skog under møtet i Oslo.

Samarbeidsprogrammet trekker frem følgende temaer:

  • Sirkulær økonomi
  • Klima og luft
  • Kjemikalier, miljø og helse
  • Biologisk mangfold
  • Hav og kyst

I tillegg trekkes både Paris-avtalen og 2030-agendaen frem som førende for samarbeidet.

Ministrene diskuterte også hvordan de kan styrke samarbeidet rundt bærekraftige byer, noe samarbeidsprogrammet trekker frem. Konkret ble det besluttet å se videre på hvilke områder innen arbeidet med bærekraftige byer MR-MK har et særlig ansvar for. Her er det mye potensial – og ikke minst mye å gjøre – for de nordiske landene og selvstyrene.

Hav-forslag fra Norge

I tillegg diskuterte de muligheter for styrket nordisk samarbeid angående både klimatilpasning og hav. Til det siste hadde Norge forberedt et forslag om et nytt, nordisk initiativ, om hvordan man kan:

  • Sikre større nordisk innflytelse i internasjonale prosesser innen klima og havmiljø
  • Styrke havforvaltningen
  • Sikre grunnlaget for bærekraftig bruk av havet i et endret klima.

Dette var noe ministerrådet ønsket å støtte. Helt konkret resulterte det i en ny undergruppe til Hav- og kystgruppen (en arbeidsgruppe, se faktaboks) med ekspertise på fagfeltet, samt å bevilge 600 000 DKK til prosjekter som kan fremme kunnskap på området.

«Gjennomlysningen» av miljø- og klimasektoren

Nordisk Ministerråd er i gang med å fullføre strategiske analyser, såkalte gjennomlysninger, av alle sektorer i Ministerrådet. Konseptet går ut på at en kjent personlighet sammen med en rådgiver reiser rundt i hele Norden for å møte og diskutere med politikere og samfunnsaktører. Deretter publiserer de en rapport med anbefalinger for det videre arbeidet. For eksempel utførte tidligere Nokia-sjef Jorma Ollila gjennomlysningen for energisektoren og kom frem til 14 anbefalinger for sektoren.

For miljø- og klimasektoren var det Tine Sundtoft, tidligere klima- og miljøminister i Norge, som fikk oppgaven. I sin rapport, publisert våren 2018, kom Sundtoft med 12 anbefalinger til det videre arbeidet for MR-MK.

To anbefalinger til behandling

I løpet av møtet i Oslo besluttet ministrene å gå videre med to av dem:

  • Anbefaling 8, Støtte landene i å optimere bruken av offentlige midler til å fremme grønn omstilling
  • Anbefaling 9, Organisere et nordisk toppmøte om utvikling av grønne finansmarkeder.

Anbefaling 8 trekker frem behovet for finansiering av miljø- og klimavennlig innovasjon, og maner til kunnskaps- og erfaringsdeling på området. Her fremheves offentlige støtteordninger, offentlige innkjøp og offentlig finansiering av infrastrukturprosjekter.

Anbefaling 9 fokuserer på å behovet for å mobilisere tilstrekkelig kapital for å støtte grønn omstilling. Her skriver Sundtoft at et toppmøte som samler finansministre og nøkkelaktører på finansområdet samt store institusjonelle investorer, bransjeorganisasjoner og Nordisk Investeringsbank kan bidra.

Ministrene har altså valgt å fokusere på finans fra Sundtofts 12 anbefalinger. Hva som vil skje med de resterende anbefalingene, er usikkert. For eksempel ville det vært interessant å se hva ministerrådet ville gjort med anbefaling 2, Utvikle og implementere en arbeidsplan for det nordiske samarbeidet om lavutslippssamfunn. Denne anbefalingen går nemlig ut på at det er et behov for en mer systematisk tilnærming i arbeidet for klimanøytralitet. Og at dette bør gjøres gjennom en arbeidsplan for nordisk samarbeid om lavutslippssamfunn i 2050 eller tidligere. Anbefalingen tar også til orde for betydelige utslippskutt innad i de nordiske landene.

Kan dytte hverandre i riktig retning

Det gjenstår også å se hva implementeringen av det nye samarbeidsprogrammet vil bety for miljø- og klimasamarbeidet på nordisk nivå. Ifølge målsetningene kan vi vente en styrket nordisk miljø- og klimasatsning i løpet av de neste årene, som blant annet skal bidra til en ambisiøs implementering av Paris-avtalen.

Ser vi på hastigheten i utslippskutt og omstilling av samfunnet, er det et tydelig potensial i et samarbeid der de nordiske landene kan dytte hverandre i riktig retning. Spørsmålet blir hvor mye de klarer å dytte hverandre og hvilke konkrete resultat det faktisk vil få.

Norden blir allerede trukket fram som et godt eksempel internasjonalt på mange områder. Men spesielt når det kommer til klima, er det behov for å feie for egen dør. Først da har vi muligheten til å gå foran og bli en reell leder i omstillingen til nullutslippssamfunnet. Derfor trenger vi aktive regjeringer, og ikke minst aktive borgere som kan bidra til at dette blir en nordisk vinnersak. Hvis politikerne vet at folk følger med og stiller spørsmål ved deres innsats på MR-MK, kan dette bli en arena for økte ambisjoner. Vi må synliggjøre kjempen.