Nytt fornybarfond for u-land ventet i statsbudsjettet

Under Arendalsuka kom det frem at statsbudsjettet for 2018 trolig vil inneholde forslag om en garantiordning som kan utløse flere investeringer i ren energi i u-land.

Mer ren energi. Her er statsminister Erna Solberg under åpningen av et solkraftverk i Rwanda i 2014. Fornybarklyngen, NHO, miljøorganisasjonene og stortingsflertallet har alle tatt til orde for en garantiordning som kan utløse flere slike investeringer.Foto:Statsministerens kontor cbd

Både bedriftene i den voksende fornybarklyngen, NHO, miljøorganisasjonene og stortingsflertallet har tatt til orde for en garantiordning tilknyttet GIEK som kan utløse flere investeringer i ren energi i sør. Regjeringen og de borgerlige jobber med saken, og på et frokostmøte under Arendalsuka kom det frem at forslaget trolig vil bli fulgt opp i forbindelse med statsbudsjettet 2018.

Det var på et frokostmøte i regi av Norwegian Energy Partners, NHO, Scatec, Brighterlite og Clean Energy Invest at de nye signalene kom frem. På møtet ble det presentert eksempler fra norske bedrifter i markedene for storskala-solkraft,(Scatec Solar) , småskala vannkraft (Malthe Winje )  og distribuerte, ikke nett-tilknyttede solcelleanlegg.(Brighterlite) I paneldebatten bekreftet politisk rådgiver Jens Frølich Holte i Klimadepartementet at regjeringen «arbeidet aktivt» med en ordning etter linjer som foreslått. Stortingsrepresentantene Kjell Inge Ropstad, Krf, og Sveinung Rotevatn, V, fulgte på med å uttrykke at de forventet at det ville komme et første bevilgningsforslag til en garantiordning i statsbudsjettet 2018. Nina Jensen fra WWF, Per Øyvind Langeland fra NHO samt Kari Elisabeth Kaski og Else-May Botten fra henholdsvis SV og Ap var alle skjønt enige om at man nå hadde utredet denne saken lenge nok, og at det nå var tid for handling.

Et nytt initiativ på dette området, 10 år etter det store norske regnskoginitiativet, kan om det gjøres riktig gi Norge en mer offensiv klimapolitikk. Andre områder preges av «vent og se»: Man venter på forhandlinger med EU for å kunne å peke på hvor og hvordan vi skal kutte 40 prosent av karbonutslippene innen 2030. Og man venter på utfallet av forhandlingene om Paris-avtalens avtaleverk, for å kunne vite hva som kreves for å nå stortingsvedtaket om full «klimanøytralitet» i 2030. I mellomtiden fortsetter landene i sør å investere i fossil energiproduksjon, samtidig som USAs president Trump har startet en kampanje for å få flere land til å satse på kull og gass i partnerskap med amerikanske eksportører.

Klima -og skoginitiativet, REDD +, er uten sammenligning Norges viktigste bidrag til å nå de globale klimamålene. Siden 2008 har Norge utbetalt nær 20 milliarder kroner til myndigheter og organisasjoner for å begrense avskogingen. Hvert år frem til 2030 planlegges overført i størrelsesorden nye 3 milliarder kroner til fondet. Skoginitiativet er storslagent og viktig, men det er også beheftet med risiko. I flere av landene Norge samarbeider med, klarer ikke myndighetene få kontroll med den ulovlige avskogingen. Det foreligger ingen anerkjent metode for å beregne de globale klimaeffektene av utbetalingene, eller hvordan innsatsen skal regnskapsføres i henhold til forpliktelsene i Paris-avtalen. I Brasil, som har mottatt mer enn 10 milliarder kroner fra Norge til det såkalte Amazonas-fondet, øker nå avskogingen kraftig, noe som kan bety at støtten bare har hatt en midlertidig effekt.

Foruten avskoging, er bruk av kull og olje i strømproduksjonen den største trusselen mot klimapolitikken. Overalt i u-landene durer dieselgeneratorer og oljekraftverk. Og flere av landene Norge samarbeider med, f.eks. Mosambik, Ghana, Zambia, Malawi, Bangladesh, Tanzania, Myanmar, planlegger å bygge nye kullkraftverk. Dette skjer til tross for myndighetenes uttalte ambisjon som er å erstatte fossil energi med fornybar, og til tross for at prisen på vind- og spesielt solkraft har falt kraftig de siste årene.

På samme måte som vi støtter regnskogen, kan Norge og i-landene «dulte» u-land til å følge eksempelet til Kina og India, det vil si erstatte kull og olje med akselerert utbygging av fornybar energi. Dette er f.eks hva Danmark gjør gjennom Klimainvesteringsfonden, et partnerskap mellom staten, næringslivet og private pensjons- og investeringsselskaper. Fondet, som er støttet av garantier fra den danske stat, investerer i fornybar energi-prosjekter i u-landene. Staten og de private partnerne har nå bestemt å trappe opp satsingen gjennom et klimainvesteringsfond nr II på hele 7–8 milliarder danske kroner.

La oss gjøre et regneeksempel: Ulike anslag tilsier at en støtte for å erstatte fossil energi på ca 250 kr per tonn CO2, gitt i form av en karbonkreditt eller en risikodeling som gir lavere lånekostnader, vil være tilstrekkelig til å doble utbyggingstakten av ren energi i u-landene. Sagt med andre ord: Ved en årlig «fornybardult» på 500 millioner kroner i 10 år fremover kan Norge alene bidra til å erstatte kull- og oljekraft med over 15 terawatt-timer ren energi i u-landene – omtrent tilsvarende produksjonen fra tre-fire 1 GW kullkraftverk. Den globale klimagevinsten ville være på rundt 15 millioner tonn CO2 per år, motsvarende rundt 25 prosent av Norges totale utslipp – et kostnadseffektivt bidrag å bli klimanøytral i 2030. Og prislappen? 5 milliarder kroner over 10 år, mindre enn ca 10 prosent av hva Norge planlegger å bevilge til regnskoginitiativet frem til 2030.

En garantiordning som foreslått kan gi lavere lånekostnader ved fornybarinvesteringer i sør, og vil motivere næringslivet og pensjonsselskapene til å investere i grønne prosjekter og arbeidsplasser både i Norge og i samarbeidslandene. Ren energi kan styrke og vitalisere klimapolitikken med noe som er håndfast, målbart og kostnadseffektivt.

Abonner på Fem på fredag

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima