Tone Bjørndal er prosjektleder i Norsk klimastiftelse. Hun har mastergrad i Klimaforandringer fra Københavns Universitet, mastergrad i Teknologi, Innovasjon og Kunnskap fra Universitetet i Oslo og er bachelor i Miljø- og ressursfag fra Universitetet i Bergen. Bjørndal var fra 2016-2018 generalsekretær for den internasjonale paraplyorganisasjonen for liberale unge, IFLRY, og bl.a. ledet deres delegasjoner til COP20 og COP21.
BloombergNEF spår en lys fremtid for fornybart hydrogen – gitt politisk støtte. Les også om den økonomiske kostnaden av å ikke begrense klimaendringene, ny nordisk klimavisjon, kull i Kina, og uenighet blant stillehavsøyene og Australia.
Helt på tampen av sin periode som statsminister vil Theresa May lovfeste mål om netto null utslipp i 2050. Les også om vekst i energibehovet, sykdomsspredning, regjeringsforhandlinger i Danmark og rushtidsavgift.
De danske partiene konkurrerte i valgkampen om å ha de høyeste klimamålene for å vinne velgere. Valgresultatet ga politikerne mandat til en ny, grønn kurs for Danmark, og spørsmålet til den kommende regjeringen blir derfor: Hvor mye, og hvordan?
Storbritannias klimaråd anbefaler å gå for nullutslipp i 2050, dagen etter at det britiske parlamentet erklærte klimakrise i landet. Les også om kull-nedgang i Europa og USA og australsk protest mot Equinor.
Norway aims to be at the forefront of both climate policy and petroleum production, while also promoting science-based policy. But what if these concerns don’t mesh?
Høyrepopulistiske partiers fremgang kan svekke EUs klimapolitikk. Les også om forslaget om å opprette en stor europeisk klimabank, 2018-tallene for vindkraftutbygging og en ny studie om utslippskutt i 18 land.
Kraftselskap søker konkursbeskyttelse, investorer presser for klimahandling og kullet skal utfases i Tyskland. Les også om den ferske IEA-rapporten som fremhever togets potensiale og folkestøtte for ny klimalov i Danmark.
Da Erna Solberg var i Finland for å snakke om klima, var det olje hun fikk spørsmål om. Fremover vil vi ikke slippe unna debatten om det norske paradokset selv om vi unngår den på hjemmebane.
Unge er fremtidens ledere, men står likevel uten reell innflytelse på fremtiden.
Det foregår et enormt politisk samarbeid på nordisk nivå, men likevel er det få som vet hva det egentlig innebærer. Hvordan kan et slikt samarbeid på politisk toppnivå gå under radaren til så mange, og hvilke konsekvenser får det?
Hvilke verdier ligger til grunn for den politikken vi fører? Og hvordan kan et enkelt begrep potensielt føre til forskjellig politikk, avhengig av hvem som bruker det?
Striden om iskanten i Barentshavet kaster lys over hvordan aktører bruker og tolker kunnskap i norsk forvaltning og politikk.
