Etter 25 år med resultatløse klimaforhandlinger ble det plutselig jubel i Paris i desember 2015. Hvorfor?

Bedre klima, bedre helse, bedre energisikkerhet, mindre fattigdom. En utfasing av kull, olje og gass vil ha en rekke fordeler. Omstillingen blir ikke dyrere enn om verden fortsetter med fossil energi.

Det minste samfunnet må kunne forlange av sine ledere er at det er logisk sammenheng mellom klima-, energi- og forskningspolitikk.

Myles Allen og andre som fremmer nye prosjekter for karbonfangst og -lagring, risikerer å bli nyttige idioter.

De fleste forskningsprosjektene Statoil støtter er ikke i samsvar med de etiske retningslinjene for norsk forskning.

Flere globale mål – både når det gjelder klima og helse – kan nås ved avkarbonisering og energieffektivisering, også uten karbonfangst og -lagring (CCS).

Tilhengerne av CCS blir hengende ved en overbevisning de har investert mye prestisje i selv når faktisk utvikling taler for at man bør endre kurs.

Illusjonen om karbonfangst og -lagring er til skade for utvikling av en realistisk energipolitikk.

Disse behagelige illusjonene – eller løgnene – lar Norge og nordmenn leve godt i sin petroleumsboble.