Frisvold er forfatter av boken "Mot Europa - fortellingen om et nølende Norge." De tjue siste årene har han jobbet i Brussel for EFTA-sekretariatet, Bellona, Norsk Industri og som leder av Brusselkontoret AS og GeelmuydenKiese Brussel. I dag driver han nettstedet europeiskpolitikk.no
Idet Stortinget setter sitt stempel på avtalen med EU om å redusere klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030, forhandler EU-landene om neste steg: Hvordan skal de nå målet om netto null utslipp av klimagasser innen 2050?
Energikonferansen i Brussel tirsdag var et salgsfremstøt for norsk gass.
Forhandlinger i Brussel vil avgjøre hvordan EU skal kutte utslipp mot 2030 – og dermed også hva Norge skal bidra med. Norge må kompensere for manglende medlemskap ved å inngå nær dialog med landene rundt oss.
Den intense norske debatten om hvor og hvordan Norge skal kutte klimagassutslipp frem mot 2030 døde brått da regjeringen i februar 2015 annonserte at kuttene skal tas i samarbeid med EU. Nå er avtalen med EU i det blå.
Norges nye klima-avtale med EU er slett ikke avsluttet – og vil høyst sannsynlig ikke bli slik regjeringen ønsker.
Sinte stemmer hevder at det ikke vil settes krav til nasjonale utslippsmål og at Norge uansett bare kan kjøpe seg fri fra klimaforpliktelsene. Begge påstandene er feil. Det virkelige problemet er regjeringens ambisjoner om en «bilateral avtale» med EU.
Avstemningen i Europaparlamentet sendte et sterkt og viktig signal til Kommisjonen og EUs medlemsland: Vi gir oss ikke uten kamp!
Europakommisjonens forslag til ny klimapolitikk etter 2020 vil få store konsekvenser for Norge. Her er noen hovedpunkter.
Mer norsk fornybar kraft til EU-landene vil være et vinn-vinn-vinn: for EU, for klimaet og for Norge.