I to år har EUs green deal – eller EUs grønne giv – først og fremst handlet om klimamål og klimapolitikk.
Nå legger EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, stadig mer vekt på at EUs grønne giv er en vekststrategi som skal styrke Europas konkurransekraft. 

– Norge uten utslipp vil være et ganske annerledes samfunn, sier Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

– Jeg tror INP har bedre sjanse til å bryte sperregrensen enn noe annet ungt parti har hatt noen gang, sier valgekspert og professor i politisk historie ved UiB, Yngve Flo.

Afrika har store fornybare energiressurser, men kun to prosent av globale lavkarboninvesteringer plasseres i Afrika. Les også om at sommerens rekordvarme var «nesten umulig» uten menneskeskapte klimaendringer.

– Det er ingen tvil om at Nei til EU kommer til å tape. Det som er interessant, er hvilke retningslinjer av mer generell karakter Høyesterett trekker opp, sier professor Tarjei Bekkedal ved Senter for europarett, UiO.

Kommissær for EUs grønne giv Frans Timmermans har forlatt EU-kommisjonen og Nederlands utenriksminister Wopke Hoekstra er på vei inn. Det er venstresiden i Europaparlamentet lite begeistret for.

Norge har flere klimamål. Den viktigste forskjellen mellom målene handler om hvor store utslippskutt Norge må ta hjemme.

2023 er halvgått. Vi trekker frem et par høydepunkter og bunnoteringer.

– Jeg blir møtt med både frustrasjon og vantro når jeg forteller selskap som trenger nettkapasitet, at beklager, det er ikke tilgjengelig kapasitet før i 2030 eller 2040, sier storkundekontakt i nettselskapet Lede, Thea Øverli.

– For å si det på byråkratspråk: Det kommer til å bli krevende for Norge å implementere EUs nye klimapolitikk raskt nok, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.

Foreløpige tall viser at klimagassutslippene i Norge sank fra 49,2 millioner tonn i 2021 til 48,9 millioner tonn i 2022. Det er en nedgang på 241 000 tonn eller 0,5 prosent.

– Min rolle har vært å levere kunnskap. Ikke lage politikk. Men jeg mener vi har levert nok kunnskap til at politikerne burde gjort mer, sier klimaforsker Eystein Jansen.

IEA justerer opp fornybar-forventningene. Les også om planetens brutte tålegrenser, potensiell metan-avtale mellom USA og Turkmenistan, litiumgruve-planer i Portugal og bekymringsfulle varmerekorder.

Etter en vinter og vår med rekordmye snø i deler av landet, har flomvarslene stått i kø. Med klimaendringene kan snøsmelte-flommene avta, mens regn-flommene øker. Samtidig vil tørkeperiodene bli lengre.

– Vi heier på Klemetsrud. Men kostnadsutfordringene de har møtt på viser kompleksiteten og behovet for offentlig støtte til flere enn to anlegg, sier utviklingssjef i BIR, Stian Halland.

Flom-sommeren 2021 ble etterfulgt av en rekordvarm sommeren 2022. Nå ligger deler av Europa an til å få en ny, dramatisk tørkesommer.

– Skal vi ta klimamålene på alvor må vi bygge ut 13,3 TWh vannkraft, 13,3 TWh solkraft og 13,3 TWh vindkraft innen 2030, sier fornybardirektør i Pareto Securities, Lars Ove Skorpen.

– Jeg vil trille ballen tilbake til regjeringene som stadig øker havvind-ambisjonene med beskjed om at hvis målene skal nås, må de levere en plan for hvordan strømnettet skal ta imot kraften. I tillegg må tempoet i myndighetenes godkjenningsprosesser opp, sier Christina Aabo i Aabo Energy.

– Til de som forventer at flytende havvind kommer til å forbli en dyr teknologi, har sjefforsker ved Sintef og leder av forskningssenteret NorthWind, John Olav Giæver Tande ett budskap: – La oss snakkes når vi har installert 10 GW. Da tror jeg vi vil se et helt annet kostnadsbilde.