Prosjektleder for Grønn skipsfart i Norsk Klimastiftelse.
Klimaendringene skaper et skille mellom mennesker som kan flykte fra hetebølger og de som ikke slipper unna. Les også: Kull-subsidieavsløringer fyrer opp klimaprotester mot G20, fornybar slo kull for første gang i USA og Danmark må snu utslippstrenden fra transport og landbruk for å kutte utslippene med 70 prosent.
Sammendraget i regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart oppsummerer godt hva som mangler i planen: handling og fart.
Møtes cruisenæringen med umulige klimakrav, seiler skipene og utslippene til andre havner. Stiller vi tøffe, men oppnåelige klimakrav, kan næringen bli renere.
Bilfergene står midt i et grønt teknologiskifte – fra diesel til batteri. Men i fiskeflåten øker bruken av fossil diesel år for år. I rapporten «Klimatiltak og virkemiddel i fiskeflåten» som ble lagt frem 24. mai, har Nærings- og fiskeridepartementets klimautvalg så godt som ingen forslag til hvordan utslippstrenden skal snus.
Salget av el- og hybridbiler i verden vil vokse fra 2 millioner i 2018 til 56 millioner i 2040. Les også: Elbiler kutter klimagassutslipp, investeringene i fornybar energi går for sakte, og valget 18. mai vil avgjøre hvilken rolle Australia tar i kampen mot klimaendringene.
Agder vil bli verdens første fullelektriske region og satser på elbusser. Men ungdommene drømmer om hyperlooper, human flying pack og å kunne betale med plast på trikken.
For ett år siden vedtok FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, at utslippene fra internasjonal skipsfart minst skal halveres innen 2050 og nå null så raskt som mulig i dette århundret. På neste ukes IMO-møte vil diskusjonen dreie seg om hvordan det skal gjøres.
I et åpent brev datert 30. april støtter 113 internasjonale shipping-selskap et forslag om at verdens handelsflåte bør senke farten for å redusere klimagassutslippene.
Vil ta opp kampen mot fossilt drivstoff i alt fra arbeidsbåter til fritidsbåter.
Hvilke teknologier og hvilken politikk kan få skip og fartøy til å seile uten utslipp? Se opptak av #Klimafrokost 10. april i Bergen.
Hvilke teknologier og hvilken politikk trengs for å kutte klimagassutslippene fra norsk og internasjonal skipsfart? Se opptak av #Klimafrokost.
Kostnadene for batterier og offshore vind har falt kraftig det siste året. Les også: Det grønne skiftet går ikke raskt nok, og danskenes CO2-avtrykk fra søde sager og drikkevarer er like høyt som CO2-avtrykket fra rødt kjøtt.
Er det batterier, biodrivstoff, hydrogen, ammoniakk eller noe vi ennå ikke har tenkt på? Det er to gode grunner til at Norge bør være opptatt av å finne svaret.
Små, bærbare energiløsninger skal produsere, lagre og levere strøm trådløst. HYRE benytter induktiv strømoverføring som en universell stikkontakt». Løsningen kan gi millioner av mennesker tilgang til elektrisitet.
Sevendof utfordrer ideen om at «alle» virksomheter må ha sine egne droner og dronepiloter.
I dag selger Invertapro tørkede melbiller som snacks. Fra 2020 ønsker de å levere insekter som fôr til oppdrettsnæringen.
Deep Purple vil bruke havvind til å spalte vann og produsere hydrogen. Hydrogenet skal lagres i tanker på havbunnen og benyttes til å forsyne oljefelt og fartøy med utslippsfri energi.
Er det gode båtlivet motorstøy og diesellukt, eller er det klukking fra bølger og lukt av salt sjø? Evoy vil eliminere utslipp fra båter verden rundt med hel-elektriske fremdriftssystemer som kan erstatte dieselmotoren i eksisterende og nye båter.
De offisielle utslippstallene fra norsk skipsfart har betydelige svakheter. Det bør det ryddes opp i før arbeidet med å halvere sektorens utslipp tar til for fullt.
Fire år etter at «Ampere» krysset Sognefjorden for første gang er 14 elferger i drift og over 50 i bestilling. Det er på tide å ta nullutslippsteknologien ett steg videre: Hurtigbåtene står for tur.