– SVs gjennomslag for utsettelse av 26. konsesjonsrunde kan komme til å utgjøre en ny bunnplanke for hva miljøpartiene på Stortinget forventer i oljepolitikken fremover, sier daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen.

– Det var én positiv overraskelse. Ellers gikk COP27 akkurat så trått som ventet, oppsummerer Steffen Kallbekken. Og i Brussel synker temperaturen ute, mens temperaturen i pristak-diskusjonen er høy.

– Selv et Europa som ikke når klimamålene kommer til å etterspørre vesentlig mindre norsk gass, men desto mer kraft og hydrogen. Vi tror Norge kan levere 55 TWh strøm og 4 millioner tonn grønt hydrogen fra havvind i 2050, sier leder for energiomstilling i DNV, Sverre Alvik.

Et eget fond skal hjelpe land som rammes hardt av klimaendringene. Men COP27 kom ikke videre med utslippskutt, og oljeland blokkerte utfasing av fossil energi.

Gruvemilliardær vil «sende en melding til verden» med et grønt investeringsfond for gjenoppbygging av Ukraina. Les også om gass-kutt-potensial i tysk industri, elbilrekord i Kina og forslag om klimaavgift på kjøtt og meieriprodukter.

– Biden vil slite med å få gjennom mer klimapolitikk de neste to årene. Men i Minnesota, Michigan og Maryland står demokratene sterkt etter mellomvalget. Det kan gi forsterket klimapolitikk på delstatsnivå, sier Guri Bang, professor ved NMBU og ekspert på amerikansk klimapolitikk.

-Skatt på vannkraft blir den vanskeligste og viktigste budsjettsaken i forhandlingene mellom SV og regjeringen, tror ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes.

Endelige utslippstall fra SSB bekrefter at utslippene gikk svakt ned fra 2020 til 2021. Nedgangen var på 334 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Skal Støre-regjeringen nå sitt omstillingsmål, må utslippene i gjennomsnitt kuttes med nesten 2,9 millioner tonn hvert år.

– Forhandlingene om lovforslagene og direktivene i Fit for 55 er godt i gang. Men EU-landene sliter mer med å enes om tiltak som kan dempe energiprisene på kort sikt, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.

Klimatoppmøtet COP26 handlet om å øke ambisjonene. På COP27 må land vise at de kan gå fra ambisjon til gjennomføring, sier Steffen Kallbekken, forskningsleder ved CICERO, Senter for klimaforskning.

– Vi sier at vi prioriterer naturen. Men vi prioriterer naturen etter alt mulig annet. Det som kommer sist, er ikke prioritert, sier professor Vigdis Vandvik.

– Regjeringens klimastatus og -plan skal fungere som styringsverktøy mot målet om å kutte Norges utslipp med 55 prosent innen 2030, sier klima- og miljøminister, Espen Barth Eide.

Med «worst case scenario» blir det tre timers rullerende strømavbrudd for britene til vinteren. Les også om raskere utfasing av tysk kullkraft, og en fornybarvekst som overgår veksten i strømforbruket.

Norge kommer ikke til å holde seg innenfor utslippsbudsjettet avtalen med EU gir oss for 2023. I statsbudsjettet beregnes utslippene til å bli minst 200.000 tonn høyere enn rammen på 23,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Norge vil levere nytt klimamål i 2025. Elbil-eiere må betale mer. Regjeringen vil kutte i CO₂-kompensasjonen for industrien. Følg budsjettnyhetene her.

– Vi vet ikke alt om hvilke effekter havvind har på havstrømmer og økosystemer. Men å vente på kunnskapen har også negative konsekvenser all den tid klimaendringene akselererer, sier direktør ved Havforskningsinstituttet, Nils Gunnar Kvamstø.

– Høsten og vinteren blir tøff, men neste høst og vinter kan bli verre, sier fagsjef i Norsk Industri, Knut L. Baumann.

– Jeg kan ikke se at de fire partiene som nå er i regjeringsforhandlinger har politikk som er i nærheten av det som trengs for å nå klimamålene. Snarere tvert imot, sier Mattias Goldmann.

– Det kan bli en blåmandag for Norge når vi våkner opp og oppdager hva EU har vedtatt, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.