Forskningsprofessor ved Fridtjof Nansens Institutt.
Hjemmeside: https://www.fni.no/research-staff/jorgen-wettestad-article266-818.html
Klimaavtalen med EU forplikter Norge til å kutte utslipp med 40 prosent innen 2030. Deler av kuttene kan tas i EU/EØS-land hvis Norge ønsker det. Regjeringen må ta et første valg om dette allerede innen utgangen av 2019.
En ny artikkel publisert i Climate Policy viser at visjonen om et globalt klimakvotemarked må erstattes av langt mer realistiske forventninger. I beste fall kan vi håpe på forsiktig markedsintegrasjon og regionale koblinger mellom ulike varianter av kvotemarkeder.
Frankrike har gode forutsetninger til å bli EUs nye klimaleder, men må nå ta flere avgjørende valg som vil påvirke landets fremtidige energimiks.
Kina har nylig satt i sving verdens største system for handel med utslippskvoter, og flere land og regioner satser på slike systemer. Men kan utslippskvoter redde klimaet?
I starten av november ble EU-lederne endelig enige om tøffere regler for kvotesystemet fram til 2030. Dette vil med stor sannsynlighet heve kvoteprisene merkbart fra tidlig på 2020-tallet og gjøre systemet til en viktigere kraft i klimaomstillingen.
Nye reformvedtak i Europaparlamentet bidrar til å gi grunnlag for en viss optimisme på vegne av EUs kvotesystem.
Enighet om tidlig reform av EUs handel med utslippskvoter gir klimapolitikkens flaggskip ny fart.
Trenger norske politikere å binde seg i lovs form for å få ned utslippene? Britiske erfaringer med klimalov er ganske gode.
Toppmøtet i EU ga støtte til reform og innstramming av klimakvotesystemet. Men kan reformen komme allerede i 2017?
Parlamentet vil få en viktig, men uforutsigbar rolle i spillet om EUs klimapolitikk.
Når Solhjell møter EUs klimakommissær Hedegaard i Oslo torsdag bør hun få klar beskjed om at Norge vil spille en aktiv rolle – også i Brussel – når framtidige klimavalg skal tas.