Befolkningsvekst er uheldig for klima. Fram til 2030, en periode da store kutt i klimagassutslipp er nødvendig, er imidlertid endring av levevaner og andre tiltak for utslippskutt av størst betydning.

Det er behov for en fundamental omlegging av Statens pensjonsfond utland. Investeringer bør vris fra fossilbasert og ikke-bærekraftig over til fornybart og bærekraftig. Regjeringen bør gå inn for Norges Banks forslag om at olje- og gass-sektoren tas ut av referanseindeksen for aksjer.

Å begrense klimaendringene er en forutsetning for å kunne nå mange andre bærekraftmål. Overforbruk blant rike mennesker er en vesentlig årsak til høye klimagassutslipp. Fattigdom kan ikke utryddes på en bærekraftig måte uten en sterk omfordeling av globale ressurser.

Ved to graders global oppvarming kan farlige vippepunkter passeres slik at videre temperaturstigning ikke blir mulig å forhindre. Konsekvensene kan bli en irreversibel utvikling med dramatiske og uforutsigbare skader. Uten politisk vilje til sterk regulering av produksjon og bruk av fossile brennstoff, synes en slik utvikling umulig å unngå.

Klimaeffekten ved bruk av naturgass er fortsatt usikker. Det er imidlertid klart at utslipp av klimagasser fra alle typer fossilt brensel er så store at produksjon og bruk, også av naturgass, må reduseres og erstattes av fornybar energi så raskt som mulig.

Klimaendringene krever samfunnsendringer. Samfunnsendringer krever nye politiske tiltak. Forskere kan peke på dette uten å drive partipolitikk.

Utslipp av klimagasser har alt nå ført til klimaendringer med alvorlige følger for liv og levekår, og skadene vil øke i omfang for generasjoner framover. Å diskutere teoretiske beregninger for hvor mye mer som kan slippes ut, er i denne situasjonen av mindre interesse.

I “alle seriøse scenarier” vil verden trenge betydelige mengder olje og gass i tiår fremover, hevder Terje Søviknes. Men en rekke beregninger fra forskningsmiljøer kommer til andre konklusjoner.

Mange innen oljeindustrien og en del politikere misbruker karbonbudsjettet for 2 graders global oppvarming til å legitimere utvinning og bruk av fossile ressurser i mange tiår framover. Dette er uansvarlig og farlig.

Det må sikres at dagens bruk av biodrivstoff og en eventuell større satsing framover fører til nedgang i klimagassutslipp. Ikke til det motsatte, slik som nå kan synes å være tilfellet.

Usikkerheten er stor om klimaeffekten av biodrivstoff. Vi trenger en forskningsbasert analyse av hvilke råstoffer det eventuelt kan være fornuftig å utnytte til bioenergi ut fra et klima- og miljøperspektiv.

Klimaeffekten av å erstatte kull med gass er tvilsom, og det finnes ofte bedre alternativer, fastholder Gunnar Kvåle og Hans Martin Seip i et nytt innlegg i debatten med Tore Killingland fra Norsk olje og gass.

Forskning viser at produksjon av alle fossile brennstoff, også gass, raskt må nedtrappes og erstattes med fornybar energi hvis hensikten er å overholde Paris-avtalen. Hvis ikke Norge og andre olje- og gassproduserende land tar dette på alvor, blir målene fra Paris umulig å nå.

Et viktig forhandlingstema etter klimatoppmøtet i Paris blir hvordan en karbonpris kan innføres. Andeler av inntektene bør overføres til fattige land.

Det er utrolig hva man ikke kan, når man av ærlig vilje ikke prøver. Noen tanker etter Aftenpostens klimakonferanse.

Rike land må kutte utslipp med rundt 80 prosent før 2030 – ikke 40 prosent – hvis vi skal ha en rimelig sjanse for å begrense global oppvarming til mindre enn to grader.

Oljeindustrien og politikere misbruker togradersmålet for å legitimere utvinning av fossile ressurser i mange tiår til.

Investeringer som bidrar til økende klimaendringer kan ikke forsvares. Dette må være hovedpremisset for Stortingets behandling av forvaltningen av Statens pensjonsfond utland og retningsgivende for vedtakene som fattes.

Som andre fossile brennstoff, må også gass fases ut og erstattes med fornybar energi. Dette er krevende. Men å se på denne oppgaven bare som «en rosa drøm» slik Killingland skriver, er en farlig holdning.