Postdoktor i meteorologi, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.
Hjemmeside: http://www.uib.no/personer/Ellen.Viste
Lea Svendsen ble først overrasket over hvordan Stillehavet påvirker temperaturen i Arktis om vinteren. Nå er resultatene publisert i Nature Climate Change, samtidig som Stillehavet igjen er på vei inn i en ny varmeperiode.
Et varmere klima i Norge vil minske behovet for oppvarming, og dermed behovet for strøm. For resten av Europa er ikke sluttresultatet like opplagt, viser en ny konsekvensstudie.
I en varmere verden peker mye mot at havstrømmene i Atlanterhavet og Norskehavet vil bli svakere. Ny forskning viser at mindre sjøis utenfor Grønland kan gi motsatt effekt.
Etter istiden lignet Vestlandet på Grønland i dag. I fremtiden kan Grønland komme til å ligne Vestlandet. Bjerknesforskerne som er på Grønland i sommer dro først til Folgefonna.
En mann med rød lue svinger en slegge over Hardangerjøkulen. Et hardt klank akkompagnerer snøspruten i det sleggen treffer bakken. Det ligger en metallplate i snøen.
At havet bremser global oppvarming ved å ta opp CO2 fra luften, er ren kjemi. Men for å finne ut hvor mye havet bidrar, må man ta hensyn til at det er i bevegelse. Friederike Fröbs doktorgrad viser at både vær og havstrømmer påvirker resultatet.
Møt Bjerknessenterets unge forskere: Når Svetlana Sorokinas mor ringer fra Sibir og klager over sprengkulde, vet Svetlana én ting: det har sannsynligvis vært uvanlig varmt i Arktis.
Gullgraverne som kom til California på midten av 1800-tallet fikk se frådende elver brøyte seg gjennom ørkensand. Tørre og våte perioder avløste hverandre, slik de har gjort de siste hundreårene. Det har ikke alltid vært slik, og fremtiden kan bli tørrere.
Den sterkeste vinden i verden blåser ikke ved bakken, men en mil over hodene våre. Høyt der oppe styrer den lavtrykkene mot oss eller lengre sørover. Derfor må vi finne ut hvordan klimaet styrer denne vinden.
Verdens breer har krympet. Det begynte på 1800-tallet, en naturlig nedsmelting etter fremveksten under den lille istiden. Breene minker fortsatt. Og nå er det ikke lenger like naturlig.
Klimamodellene varsler mer intens nedbør i fremtiden, og allerede nå ser vi konsekvensene. De siste tiårene er de våteste døgnene blitt enda våtere.
Menneskeskapt oppvarming øker sannsynligheten for hetebølger, tørke og ekstremnedbør. Men klimaendringer kan ikke få skylden for alle hendelser.
Da etiopiske meteorologer laget det første sesongvarslet i 1987, var det i håp om å unngå nye tørkekatastrofer. I dag handler det like mye om å utnytte vannets muligheter.
