Nullutslipp haster – Norge har et stort ansvar
Klimaendringer og klimarisiko: Uten raske og omfattende utslippskutt står verden overfor en stor risiko om alvorlige klimaendringer.

Professor i fortidsklima ved Institutt for Geovitenskap ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning. Ledet Bjerknessenteret i perioden 2000–2013. Var koordinerende hovedforfatter for FNs klimapanels (IPCC) 4. hovedrapport i 2007 og hovedforfatter i den 5. hovedrapporten fra 2013. Har bidratt i en rekke nasjonale og internasjonale forskningsprogram innen klimaforskning.
Hjemmeside: http://www.bjerknes.uib.no/stabsliste#Eystein-Jansen
Klimaendringer og klimarisiko: Uten raske og omfattende utslippskutt står verden overfor en stor risiko om alvorlige klimaendringer.
Rundt 80 prosent av de fossile energireservene (olje, gass, kull) må forbli ubrukt hvis verden skal klare å holde global oppvarming under to grader. Klimagassutslippene bør halveres fra dagens nivå innen 2030 og kuttes til null like etter midten av århundret.
Mer årsnedbør, mer ekstremnedbør: Klimaendringene er allerede merkbare i vårt land, i Barentshavet og Arktis. Her er de viktigste endringene som forventes i løpet av dette århundret.
Selv et to grader varmere klima vil være en meget betydelig klimaendring med effekter som krever tilpasning i stor skala over lang tid. Kun rask handling kan hindre enda mer alvorlige konsekvenser, med havstigning som et særlig stort problem.
Jorden er nå i snitt 1 grad varmere enn i førindustriell tid, i historisk perspektiv en meget hurtig og stor klimaendring. Oppvarmingen er ujevnt fordelt geografisk, med høyere temperaturer i landområder og i Arktis.
Klimaavtalen er god, men ikke nok til å hindre oppvarming over 2 grader. Nå haster det med å iverksette langt mer ambisiøse tiltak enn de som ligger i de frivillige forpliktelsene.
Valgene vi gjør de neste par tiårene vil ha langsiktig betydning.
Nå og de neste par tiårene avgjøres hvor dramatiske klimaendringene blir og hvor store problemer våre etterkommere får. Norge kan bidra til det grønne skiftet med store CO2-kutt innenlands, investeringer internasjonalt og utstrakt strategisk forskning.
Mye tyder på at Hans Borge verken kjenner faglitteraturen om klima eller har lest FN-rapporten han kritiserer.
Et avgjørende moment er ofte fraværende i debatten om petroleumsrelatert forskning: Karbonbudsjettet.
Åpningssetningen i dette forordet er den samme i år som i fjor: Klimatrusselen er den største utfordringen vår generasjon står overfor.
CO2-observatoriet på Mauna Loa på Hawaii har nå meldt om enkeltmålinger over 400 milliondeler (ppm) CO2 i atmosfæren. Dette har betydning utover et rundt talls symboleffekt.
Det er mange kilder til klimavariasjoner på jorda. Forskningen har økt vår forståelse av samspillet mellom de ulike drivkreftene.
Regjeringens klimamelding må følges opp ved hver eneste budsjettbehandling.
Politisk sett var utfallet i Durban positivt — arbeidet med å få til klimaavtaler fortsetter. Men det blir stadig vanskeligere å nå togradersmålet.