Kjør på med strenge avfallsmål - Energi og Klima

Annonsørinnhold

Dette er et annonseprodukt.

Artiklene i annonseproduktet er utarbeidet av en ekstern innholdspartner og/eller annonsøren.

Målet med annonseproduktet er at annonsører skal kunne presentere innhold som de ønsker å formidle til Energi og Klimas lesere – et publikum som har interesse for temaene det skrives om.

Energi og Klima tilbyr å formidle innhold fra virksomheter som ønsker å nå ut til våre lesere med sitt budskap. Stoffet merkes tydelig og skiller seg klart fra annet innhold vi produserer.

Ta kontakt med oss hvis du ønsker mer informasjon om annonseproduktet.

Kjør på med strenge avfallsmål

Bak den beskjedne fasaden på Romerike Avfallsforedling finner vi et av verdens mest høyteknologiske sorteringsanlegg. KS Bedrift Avfall besøkte nylig anlegget, som regnes for å være et stjerneeksempel på nye innovative løsninger.

Bak den beskjedne fasaden finner vi ROAF Miljøpark i Skedsmo, hvor de som første i verden bygget helautomatisk sorteringsanlegg for plast. Alle foto: Jill Johannessen, KS Bedrift.

Skal Norge og EU bli et lavutslippssamfunn er det vesentlig å få til godt fungerende systemer for materialgjenvinning. EU ble nylig enige om at 65 prosent av alt husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet skal materialgjenvinnes innen 2035.

Thomas Rem jobber som driftsanalytiker i ROAF. Han er glad for de nye målene, men mener at de ikke kommer en dag for tidlig.

– Jeg tror ikke politikerne skal være redde for å sette strenge krav til bransjen, fordi vi vet det er mulig å nå de nye EU-målene. Vi må bare få et spark bak, forteller Rem til KS Bedrift.

Han viser til at det allerede i dag finnes kommuner i Norge som oppnår over 70% materialgjenvinning på innsamlet avfall. Dette klarer de blant annet ved å tilby full kildesortering og begrense inntaket på avfallsbeholdere.

Thomas Rem hevder at de nye målene for materialgjenvinning krever en helhetstankegang, fra et produkt blir produsert til tilrettelegging av kildesortering hjemme hos innbyggerne.

Verdens mest unike sorteringsanlegg

På innsiden av ROAF finner vi Europas, ja kanskje verdens, mest moderne sorteringsanlegg for husholdningsavfall. Stemningen minner om ”Charlie og sjokoladefabrikken” i Roald Dahls verden. Over hundre transportbånd beveger seg opp og ned på ulike platåer i den svære fabrikkhallen.

Ved nærmere ettersyn er det ikke sjokolade på båndene, men en strøm av plast. Et tyvetalls ulike maskiner basert på norsk teknologi sørger for å sortere ut grønne poser med kildesortert matavfall og hele fem ulike typer plast fra restavfallet. Fire av disse selges videre på det internasjonale markedet. Den siste kategorien er blandet plast, som blir brukt til energiutnyttelse.

Å tre inn i et slik anlegg er ikke bare magisk, men viktig for å nå de nye gjenvinningsmålene. Kanskje det mest oppsiktsvekkende er at nesten all den utsorterte plasten som sendes videre til gjenvinning, faktisk blir til nye produkter.

– Vi vet at over 90 prosent av det vi sender av utsortert plast til gjenvinning blir til ny plast, sier Rem.

Slike sorteringsanlegg som på ROAF er viktige for å øke avfallsmengden som går til materialgjenvinning.

-Ja takk, begge deler

ROAF Miljøpark tar mål av seg å overgå EUs materialgjenvinningsmål. Rem mener at det bør være mulig at 70 prosent av husholdningsavfallet blir til nye produkter, men det er ikke nok å bare satse på høyteknologiske sorteringsanlegg.

– Jeg tror ikke det er enten eller i form av å ha fem beholdere hjemme hos folk eller et sorteringsanlegg. Vi må tilrettelegge for innbyggerne, slik at det blir enklere å øke kildesorteringen. Deretter må vi gjøre jobben med å videreforedle det avfallet vi får inn på anlegget. Jo mer som er sortert ut på forhånd jo bedre vil et slikt anlegg som vårt fungere, forteller Rem

Rem mener også at det må en atferdsendring til. Veien å gå er å legge om til et differensiert gebyrsystem, slik at den som er flink til å kildesortere betaler et mye lavere gebyr enn den som ikke er det.

Om KS Bedrift

  • KS Bedrift er en arbeidsgiver- og næringspolitisk organisasjon for lokale selskaper som utfører viktige samfunnsoppgaver.
  • Vi har rundt 500 medlemsbedrifter. Mange er kommunalt eide, men vi har også flere samvirkelag blant medlemmene.
  • Vi jobber kontinuerlig for å styrke og forbedre rammebetingelsene til våre medlemmer. Vi fronter næringspolitiske interesser for bransjene energi, avfall, havner, i tillegg til brann, redning og beredskap.
  • Våre medlemmer er motorer for bærekraftig verdiskaping lokalt.

Samfunnsansvarlig forretningsdrift

En elv av plast: I løpet av et år gjenvinner ROAF cirka 2500 tonn plast eller 11 kg per innbygger.

Gi kommunene større ansvar

I dag materialgjenvinnes bare 36 prosent av avfallet i Norge, så det er en lang vei til målet på 65 prosent. Svein Kamfjord, direktør i KS Bedrift Avfall, har stor tro på at kommunene og deres selskaper vil klare å omstille seg, men understreker at det trengs konkrete virkemidler fra myndighetenes side.

– Fremtidens sorteringsløsninger vil kreve store investeringer, og det raskt om Norge skal nå målet om økt materialgjenvinning. Politikerne må på banen og skape effektive insentiver for å øke investeringstakten, teknologiutvikling og utvikle markeder for utsortert avfall, sier Kamfjord.

KS Bedrift har store forventninger til Stortingets behandling av meldingen om Avfall som ressurs, som starter denne uken.

De kommunale avfallsbedriftenes hovedoppgave er å håndtere husholdningsavfall, mens lignende avfall fra næringsaktører ble fratatt kommunenes ansvar i 2004. Med nye materialgjevinningskrav tror Kamfjord at

I burene blir det sortert ut fem typer plast, som deretter blir bundet sammen i baller og klargjort for gjenvinning.

tiden er moden for å gi ansvaret tilbake til kommunene igjen.

– For å investere i nye høyteknologiskes sorteringsanlegg trengs større volum med husholdningsavfall. Det vil derfor være en fordel å samle avfallsstrømmene som er like, slik at om bananskallet blir kastet hjemme, på jobben eller på sykehjemmet, så havner det i samme avfallsstrøm, sier Kamfjord.

Thomas Rem nikker bekreftende:

– Jeg tror og håper at kommunale selskaper vil ha den rollen de har i dag, med enerett på husholdningsavfall, og kanskje vi kan ta en større rolle innenfor lignende næringsavfall, tilføyer han.

Savner et marked for plastgjenvinning i Norge

Mesteparten av den utsortere plasten fra ROAF sendes til Tyskland til materialgjenvinning, fordi det ikke finnes et marked for plastgjenvinning i Norge.

– For å nå de nye målene for materialgjenvinning så må staten bidra til å utvikle et nedstrømsmarked hvor ressursene vi sorterer brukes i nye produkter i Norge. Det savner vi i dag, sier Rem, og legger til:

– Det vil også være positivt for lokal verdiskapning og skape flere arbeidsplasser. Det er jo det vi snakker om i det grønne skiftet, at vi skal få flere grønne jobber også i Norge.

Rem tror det vil bli lønnsomt å gjenvinne plast i Norge når produsentene får krav på seg om å bruke en viss andel gjenvunnet plast i nye plastprodukter.

-Da må de jo kjøpe plasten av oss, meddeler han.

Flere kommunale renovasjonsselskaper har nå biler som går på biogass fra matavfall.

Biogass er et godt eksempel der det finnes et lokalt marked.

De grønne posene med kildesortert matavfall sendes til Den magiske fabrikken i Tønsberg. Der blir matavfallet omgjort til biogass og biogjødsel.

– Alle våre renovasjonsbiler går på biogass fra eget matavfall, forteller Rem stolt.

Typisk god på å samarbeide

Norske kommuner er typisk gode på å samarbeide og utvikle avfallsløsninger på tvers av kommunegrensene, som også er bra for innbyggernes lommebok. ROAF dekker avfallshåndtering for om lag 200 000 innbyggere i 10 kommuner nord for Oslo.

Om serien – Se alle artiklene fra KS Bedrift

  • Det grønne skiftet vil i første rekke skje på lokalt nivå, båret frem av tjenestetilbydere, entreprenører og politiske prioriteringer.
  • I denne serien løfter vi frem eksempler på hvordan våre medlemsbedrifter spiller en avgjørende rolle for en bærekraftig verdiskapning.
  • Vi setter også søkelyset på nødvendige grep for at selskapenes potensiale for grønn verdiskaping skal kunne utnyttes til det fulle.
Flere liknende sorteringsanlegg i interkommunal regi er under planlegging eller bygging. IVAR IKS eies av 13 kommuner og sikrer renovasjonstjenester for 320.000 innbyggere på Jæren. De er godt i gang med å bygge et sorteringsanlegg for restavfall, papir og plast som skal stå ferdig neste år. Dette anlegget vil bli det første i verden der hele prosessen utføres i én fabrikk; ettersortere, vaske og industriell produksjon av plastråstoff fra gjenvunnet plastavfall. Målet er å økt materialgjenvinning ved å slanke andelen restavfall.

I Midt-Norge planlegger SeSammen-prosjektet, som er et samarbeid mellom ni kommunale bedrifter, et sorteringsanlegg.

– De kommunale avfallsbedriftene har verdifull kompetanse, og har i mange år bidratt til nye løsninger, mer sortering og energiutnyttelse av avfall. Samtidig har de et bevisst forhold til både innbyggerne og miljøet. Nå må politikerne sørge for at de får gode rammebetingelser til å utvikle seg videre, slik at Norge kan nå de nye målene for materialgjenvinning, konkluder Kamfjord.

Les også: Dette mener KS Bedrift må til for å nå de nye EU-målene for materialgjenvinning.