Bergen viser vei mot utslippsfrie havner - Energi og Klima

Annonsørinnhold fra KS Bedrift

Dette er et annonseprodukt.

Artiklene i annonseproduktet er utarbeidet av en ekstern innholdspartner og/eller annonsøren.

Målet med annonseproduktet er at annonsører skal kunne presentere innhold som de ønsker å formidle til Energi og Klimas lesere – et publikum som har interesse for temaene det skrives om.

Energi og Klima tilbyr å formidle innhold fra virksomheter som ønsker å nå ut til våre lesere med sitt budskap. Stoffet merkes tydelig og skiller seg klart fra annet innhold vi produserer.

Ta kontakt med oss hvis du ønsker mer informasjon om annonseproduktet.

Bergen viser vei mot utslippsfrie havner

Bergen: Det skjer hver vinter. Kulden biter. Luften står stille. Det berømte giftlokket legger seg over Bergensdalen og en gjenkjennelig brent lukt trenger seg inn i neseborene.

Bergen havnevesen tilbyr som første havn i Norge landstrøm til Hurtigruten.Jill Johannessen, KS Bedriftcb

Fenomenet kalles inversjon. Det innebærer at varm, lett luft legger seg over den kalde luften som et lokk. Luften blir ikke byttet ut, og konsentrasjonen av giftige partikler øker. Været er ikke så mye å gjøre med. Derimot, kan en storskala elektrifisering av transportsektoren både bedre luftkvaliteten til bergenserne og bidra til at Norge når målene i klimapolitikken. Havnene blir sentrale brikker i denne utviklingen og kan etterhvert bli viktige energistasjoner.

Den norske fiske- og kystskipsfarten står årlig for utslipp av 2,8 millioner tonn CO2. Dette tilsvarer 50 prosent av utslippene fra personbiler. Hele sju prosent av klimagassutslippene fra sjøfarten skjer mens skipene ligger helt i ro ved kai. Med landstrøm kobler skipene seg til strømnettet på land og kan skru av den forurensende dieselmotoren. Bergen og Omland havnevesen blir ofte omtalt som en foregangshavn på området. KS Bedrift har vært på besøk. Vi har lært at landstrøm er smart for både miljøet og lommeboka.

Om KS Bedrift

  • KS Bedrift er en arbeidsgiver- og næringspolitisk organisasjon for lokale selskaper som utfører viktige samfunnsoppgaver.
  • Vi har rundt 500 medlemsbedrifter. Mange er kommunalt eide, men vi har også flere samvirkelag blant medlemmene.
  • Vi jobber kontinuerlig for å styrke og forbedre rammebetingelsene til våre medlemmer. Vi fronter næringspolitiske interesser for bransjene energi, avfall, havner, i tillegg til brann, redning og beredskap.
  • Våre medlemmer er motorer for bærekraftig verdiskaping lokalt.

Samfunnsansvarlig forretningsdrift

Ett supply skip sparer 3000 liter diesel i døgnet

Bergen Havn har fått på plass tre landstrømsanlegg for offshoreskip på Skoltenkaien. Når KS Bedrift kommer på besøk er alle ladepunktene i bruk. Supply skipet Normand Prosper har lagt til kai i to døgn, i påvente av neste oppdrag. Maskinsjefen forteller at uten landstrøm ville offshoreskipet ha brukt 6000 liter diesel på de to døgnene ved kai. Det tilsvarer i underkant av en personbils forbruk for et helt år. Det er lett å se for seg at her vil det bli store klimagevinster med en videre utrullering av landstrøm både i Bergen og resten av landet. Ikke bare sparer landstrøm miljøet, men rederiene sparer også store summer.

– Kostnaden ved å bruke diesel varierer fra skip til skip, men vi kan regne med et sted mellom 1.50-2 kroner literen. Vi selger landstrøm for 1 kr per kwh. Da lønner det seg for rederiene å koble skipene til landstrøm. Spesielt for de skipene som ligger lenge til kai er det store summer å tjene på å koble seg til landstrøm, sier Even Husby, Miljøleder i Bergen Havn.

Maskinsjefen ombord på Normand Prosper forteller at de har halvert utgiftene til energiforbruk når de ligger til kai. Ikke bare er landstrøm et godt miljøtiltak, men også godt for arbeidsmiljøet.

– Før vi fikk landstrøm var det umulig å kommunisere med annet enn fingerspråk på grunn av støyen fra hjelpemaskineriet. Med landstrøm er det stille. Så for oss i maskinrommet er det et eventyr å jobbe nå når vi ligger til kai, forteller maskinsjef Clas-Tore Frimannslund.

Maskinsjef Clas-Tore Frimannslund, Normand Prosper (Foto: Jill Johannessen, KS Bedrift)

Hurtigruten neste skritt

Bergen havn var først ute med å bygge et landstrømsanlegg for Hurtigruten, som er blitt en mal for andre havner. Nå har Enova gitt støtte til hurtigrutekaiene i Tromsø, Trondheim og Ålesund.

– Bergen Havn har gått foran og vist vei. Nå kommer flere hurtigrutehavner etter. Det er helt nødvendig for at redere som investerer i slike løsninger skal få utbytte av investeringene, sier Seniorrådgiver Jan Kjetil Paulsen i Bellona.

KS Bedrift har vært i kontakt med Hurtigruten, som forteller at fire av skipene er bygget om for å ta imot strøm fra land og anleggene vil tas i bruk senere denne måneden.

-Vi er glade for å endelig kunne ta i bruk landstrøm, men foreløpig er det få havner som har anleggene på plass. Det vi savner er en nasjonal strategi for utbygging av landstrøm til Hurtigruten. Da hadde det også vært mye lettere å forsvare investeringene som må til for å tilpasse skipene våre til landstrøm, forteller Kommunikasjonsleder for Hurtigruten, Rune Thomas Ege til KS Bedrift.

Miljøleder Bergen Havn viser skapet som skal brukes til landstrøm til Hurtigruten (foto: Jill Johannessen, KS Bedrift).

Støtte fra Enova er avgjørende

I byen mellom de syv fjell ruster havnen seg til å møte fremtiden. Bare i år skal Bergen Havn ha klar åtte nye ladepunkter for landstrøm. Ambisjonen er en fossilfri havn innen 2030. Da må alle skip som ligger til kai kobles på landstrøm. Det forventes også at elektriske- og hybridskip vil bli en del av fiske- og skipsflåten langs kysten. Dette vil kreve store investeringer i både lade- og landstrøm.

– Vi har planer om å bygge ut nye landstrømanlegg på Dokken, Nykirkekaien og Festningskaien i år. Dette kan vi gjøre på grunn av at vi har støtte fra egen organisasjon og kommunen, men finansiering fra Enova er avgjørende for å tilrettelegge for en mer miljøvennlig skipstrafikk, understreker Husby.

Husby trekker videre frem god dialog og samarbeid mellom havn, energiselskap og lokalpolitikere som viktige suksessfaktorer.

Et av landstrømsanleggene på Skoltenkaien i Bergen (foto: Jill Johannessen, KS Bedrift).

Samarbeid og miljødifferensierte priser

Frykten for færre anløp hvis man stiller miljøkrav til rederiene er en gjenganger i diskusjonen om landstrøm. Derfor er det viktig at havnene samarbeider.

– Når vi ruller ut landstrøm på kaifrontene må vi også finne en businessmodell som gjør det interessant å koble seg på. Jeg tror at miljødifferensierte priser kan være et virkemiddel som stimulerer rederiene til å gå over til landstrøm. Her må havnene gå sammen, ikke bare i Norge men også internasjonalt, slik at det blir forutsigbart for rederiene, sier sier Dag Inge Ulstein (KrF), Byråd for finans, innovasjon og eiendom.

Om serien – Se alle sakene fra KS Bedrift

  • Det grønne skiftet vil i første rekke skje på lokalt nivå, båret frem av tjenestetilbydere, entreprenører og politiske prioriteringer.
  • I denne serien løfter vi frem eksempler på hvordan våre medlemsbedrifter spiller en avgjørende rolle for en bærekraftig verdiskapning.
  • Vi setter også søkelyset på nødvendige grep for at selskapenes potensiale for grønn verdiskaping skal kunne utnyttes til det fulle.
Bergen er i ferd med å bli en snuhavn for flere rederier, som innebærer at bl.a. cruiseskip kan bli liggende inne i flere dager.

– Vi har for eksempel Viking Ocean Cruises som kan ligge til kai i tre dager i strekk. Kan vi ta de 70 døgnene som Viking sine skip ligger til kai i løpet av 2019 og konvertere det til landstrømstid så er det et fantastisk miljø- og klimaprosjekt, ytrer Husby.

En rekke havner tilbyr allerede landstrøm til cruiseskip: Los Angeles, New York, San Francisco og Montreal. Erfaringen derfra viser at rederiene tilpasser seg når havnene stiller krav og prisen på strømmen som blir tilbudt er konkurransedyktig. Når amerikanske myndigheter klarer å få rederiene til å gjøre miljøvennlige grep er det ingen grunn til at ikke Norge, som er en internasjonal skipsnasjon, kan gjøre det samme.

Utkoblbare tariffer gjør landstrøm lønnsomt

Havner kan bli veldig sårbar hvis det er få anløp eller det kommer inn ét stort skip i løpet av én måned, som trekker mye strøm, så definerer dette nettleien:

Hvis bare et eller få store skip anløper i løpet av én måned, som trekker mye strøm, kan nettleien for mange havner bli urimelig høy. Flere havner påpeker at tariffene for nettet gjør bruken av landstrømsanlegg ulønnsom.

Bergen Havn har en midlertidig tariffavtale, som gir rabatt mot at nettselskapet kan koble dem ut etter behov. Det gjør bruken av landstrømsanlegg lønnsom. Bergen havn har en positiv dialog med nettselskapet om å finne en permanent modell som gir rabatt.

I dag er det frivillig for nettselskap å tilby utkoblbare tariffer. KS Bedrift støtter et pålegg om å tilby utkoblbare tariffer til kvalifiserte kunder, eksempelvis havner.

Landstrømsanlegg rulles ut

Støtten fra Enova er avgjørende for utrulleringen av landstrømsanlegg. Til nå har over 60 landstrømprosjekter langs hele norskekysten har fått støtte med en samlet sum på 350 millioner kroner.

Vurderer du å investere i utbygging av landstrøm? Enova er ute med en ny konkurranse for støtte til å redusere utslipp fra skip ved kai. Frist for å søke støtte på denne utlysningen er 16. mars 2018.