Lønnsom klimahjelp til norske kommuner - Energi og Klima

Annonsørinnhold fra Kommunalbanken

Dette er et annonseprodukt.

Artiklene i annonseproduktet er utarbeidet av en ekstern innholdspartner og/eller annonsøren.

Målet med annonseproduktet er at annonsører skal kunne presentere innhold som de ønsker å formidle til Energi og Klimas lesere – et publikum som har interesse for temaene det skrives om.

Energi og Klima tilbyr å formidle innhold fra virksomheter som ønsker å nå ut til våre lesere med sitt budskap. Stoffet merkes tydelig og skiller seg klart fra annet innhold vi produserer.

Ta kontakt med oss hvis du ønsker mer informasjon om annonseproduktet.

Lønnsom klimahjelp til norske kommuner

Klimaendringene kan koste kommune-Norge dyrt. Nå får kommunene hjelp til å kartlegge og sette ord på denne klimarisikoen. Det skal bidra til fremtidsrettede investeringer og en bærekraftig økonomi.

Biler under vann i Tvedestrand høsten 2017 da regnet øste ned og forvandlet veier, parkeringsplasser og folks hager til svømmebasseng. Flere steder ble TV-aksjonen avlyst. Foto: Kristian Vabo / NTB scanpix

Kommunalbanken har i samarbeid med klimaforskerne i CICERO satt i gang arbeidet med å lage et rammeverk som kommunene kan bruke for å kartlegge egen klimarisiko. Neste år skal Norsk klimastiftelse bidra til å formidle denne kunnskapen til de som bestemmer i kommunene.

– Vi ønsker å øke kunnskapen i kommunene, og sørge for at klimarisiko flyttes høyt opp på dagsorden fordi det er avgjørende for å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi i framtiden, sier administrerende direktør i Kommunalbanken Kristine Falkgård. Banken er kommunenes klart største og viktigste långiver og har i underkant av 300 milliarder kroner utlånt til kommunesektoren.

CICERO, Norsk klimastiftelse og Kommunalbanken skal samarbeide om å arbeide frem og spre kunnskap om kommunenes klimarisiko. Fra venstre: Kristine Falkgård (adm. dir i Kommunalbanken), Kristin Halvorsen (direktør i CICERO Senter for klimaforskning) og Anne Jortveit (nestleder i Norsk klimastiftelse).

Tredelt klimarisiko

Det nye rammeverket for kartlegging av klimarisiko skal danne grunnlag for at de som planlegger og beslutter investeringer i kommunene også diskuterer klimarisikoen knyttet til prosjektene. Det betyr at både de valgte kommunepolitikerne og den ansatte ledelsen må forstå klimarisiko i tillegg til fagavdelingene.

– Klima og miljø kan ikke være bare én av mange ting kommunen gjør, men må gjennomsyre alle deler av kommunens virksomhet. Da trengs det verktøy som gjør det mulig å se større sammenhenger og dette rammeverket vil hjelpe kommunene med å sette ord på risikoen, konstaterer Falkgård.

Klimarisiko handler ikke bare om den fysiske risikoen som alt fra bygninger til rørledninger kan være utsatt for, men også risikoen for at investeringer blir utdaterte eller at kommunen blir stilt til ansvar for klimarelaterte skader hos privatpersoner eller bedrifter.

– Når Norge skal omstilles til et lavutslippssamfunn, vil det trolig innebære strengere krav til for eksempel byggetekniske standarder eller måten vi håndterer avfall på. Dermed risikerer kommunene å investere i løsninger som ikke står seg i møte med morgendagens krav. I tillegg står kommunene ofte selv ansvarlig for anlegg og infrastruktur og har ikke et forsikringsselskap i ryggen når ekstremvær inntreffer, sier Falkgård.

Illustrasjonen viser tredelingen av klimarisiko og hva det betyr for kommunene.Kommunalbankencb

Mangler kostnadsdata

På sikt er målet at klimarisikoen ved en investering skal kunne tallfestes. For kommunenes del er imidlertid mangelen på kostnadsdata en utfordring. I løpet av de ti siste årene har ekstremnedbør, flom, storm og skred gitt skader for 24 milliarder kroner på privat eiendom, men ingen vet hva det har kostet kommunene.

– De siste årene har det vært mange hendelser som vi vet har kostet kommunene mye, men denne informasjonen samles ikke inn systematisk. Vi ser det som en del av vårt samfunnsoppdrag å bidra til å synliggjøre risiko og hvordan den kan reduseres gjennom forebyggende tiltak, men i første omgang får vi ikke tallfestet risikoen i mangel på data om kostnadene. På lengre sikt er det en målsetting å få på plass disse tallene, forklarer Falkgård.

Klima – en finansiell risiko 

I motsetning til andre banker, tar ikke Kommunalbanken inn innskudd fra kunder. Pengene som lånes ut til norske kommuner, er lånt inn fra kapitalmarkeder ute i verden. Og det er i den internasjonale finanssektoren at klimarisiko først har blitt satt på dagsordenen.

– Det forventes at vi har gjort vurderinger rundt vår klimarisiko når vi låner inn penger. Dersom vi ikke har denne kunnskapen, eller vi på sikt tar for høy klimarisiko, kan det bli dyrere for oss å låne penger, sier Falkgård.

Kristine Falkgård forteller at Kommunalbanken også låner inn penger gjennom grønne obligasjoner som går direkte til grønne investeringer i kommunene. Her står investorene i kø, og det er bare kommunenes etterspørsel etter grønne lån med rabattert rente som begrenser hvor mye penger Kommunalbanken låner inn på denne måten

– De grønne utlånene våre er de som vokser mest, og det gjenspeiler at kommunene setter klima på dagsorden og at deres klimaprosjekter er ambisiøse. Samtidig er det en umettelig etterspørsel etter bærekraftige investeringer i de internasjonale kapitalmarkedene. Kommunalbanken bidrar til at investorer som ønsker å plassere pengene sine i klimavennlige løsninger på en effektiv måte kan være med å finansiere bærekraftige investeringer i Kommune-Norge, avslutter hun.