Ekstreme endringer – ekstreme kostnader - Energi og Klima

Annonsørinnhold fra Kommunalbanken

Dette er et annonseprodukt.

Artiklene i annonseproduktet er utarbeidet av en ekstern innholdspartner og/eller annonsøren.

Målet med annonseproduktet er at annonsører skal kunne presentere innhold som de ønsker å formidle til Energi og Klimas lesere – et publikum som har interesse for temaene det skrives om.

Energi og Klima tilbyr å formidle innhold fra virksomheter som ønsker å nå ut til våre lesere med sitt budskap. Stoffet merkes tydelig og skiller seg klart fra annet innhold vi produserer.

Ta kontakt med oss hvis du ønsker mer informasjon om annonseproduktet.

Ekstreme endringer – ekstreme kostnader

Klimaendringer utgjør en stadig større økonomisk risiko, også for norske kommuner. Forebygging må bli prioritert i større grad enn å reparere, men hvor finner man de gode løsningene? Og hvordan skaper man entusiasme for å bruke penger på å forhindre skader? Det var tema da Kommunalbanken og CICERO inviterte til seminar om klimarisiko i kommunene under Evolve Arena-konferansen på Lillestrøm 6. desember.

Bergen: Overvann/stormflo/springflo i Bergen. Her fra Bryggen - på Zakariasbryggen. FOTO: HALLGEIR VÅGENESHallgeir Vågenescb

For kommunenes bygg og infrastruktur vil utsettes for mer ekstremvær, flom og overvann, og vi ser en økning allerede. Og selv om fysisk risiko kun er en del av risikobildet, vil klimatilpasning være sentralt og kreve store investeringer. Lokale myndigheters evne til å håndtere klimarisiko både i sitt daglige virke og langsiktige planlegging har mye å si for løsningene som velges og kostnadene forbundet med disse.

Klimatilpasning som mulighet

Philip Thörn, bærekraftssjef i If Forsikring, åpnet seminaret og delte blant annet erfaringer fra klimatilpasningsarbeidet i svenske kommuner.

– De aller fleste svenske kommunene jobber med klimatilpasning. Men vi så at selv om noen kommuner har velfungerende prosesser og jobber systematisk og langsiktig med klimatilpasning, har syv av ti kommuner ikke kommet særlig langt i dette arbeidet, sa Thörn som i sin tidligere jobb ved IVL Svenska Miljöinstitutet var med på å kartlegge hvilke svenske kommuner som er best på klimatilpasning.

Thörn pekte også på at klimatilpasning må sees på som en mulighet og ikke bare en kostnad. Han viste til at der parkeringsplasser er omgjort til grøntarealer eller der voller bygget for å beskytte mot havnivåstigning har blitt strandpromenader, tenker ikke folk på at dette er klimatilpasning, men heller at de har fått nye tilbud.

Bedre kommunikasjon og forståelse

Erling Kvernevik, seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), pekte på at det er en del å gå på for å skape forståelse for klimatilpasning og for å kommunisere bedre til innbyggerne at tilpasningene gjøres for å sikre dem.

– Kommunene må skape forståelse for at klimatilpasning gjelder deg og meg. Det må kommuniseres tydeligere at utbedring av vann og avløpssystemet gjøres for å møte et villere og våtere klima, sa Kvernevik.

Rådgiver i Asplan Viak, Kim Haukeland Paus, tok dette et steg videre. Han etterlyste fakkeltog for vann- og avløpssystemene våre, og pekte på at tverrfaglighet må til for å løse utfordringene.

– Overvann er ikke lenger noe som vann- og avløp holder på med. Arkitekter, landskapsarkitekter, arealplanleggere, samferdselssektoren og mange flere påvirkes av overvann og må snakke sammen for å finne løsninger, sa Paus.

Forebygge fremfor å reparere

– Hvis vi hadde brukt alle pengene som brukes på opprydding etter en ekstremhendelse til å forebygge, er vi sikre på at vi hadde spart mye penger, sa fagansvarlig Berit Bakkane i Nedre Eiker kommune.

Hun pekte blant annet på paradokset at det finnes penger til å dekke de fleste skader etter en hendelse, men at det ikke er nok penger til forebygging.

I panelsamtalen ble det blant annet diskutert hvorfor det er utfordrende å komme fra reparasjon etter skader til bedre forebygging, kostnader og hvorvidt klimatilpasning har et kommunikasjonsproblem.

Mer krevende investeringsbeslutninger

Avslutningsvis var det klart for å snakke om klimarisiko og investeringer. Lars Strøm Prestvik, utlånsdirektør i Kommunalbanken, innledet om hvordan økt klimarisiko og trangere budsjetter skaper krevende investeringsbeslutninger.

– Som kommunenes viktigste långiver ønsker Kommunalbanken å bidra til at kommunene har best mulig beslutningsgrunnlag når de foretar sine investeringer, sa Prestvik og viste til at klimarisiko er høyt på agendaen også internt i Kommunalbanken: – Vi kommer til å innarbeide klimarelaterte tall i vår kredittmodell fordi vi tror at det er en viktig del av den langsiktige økonomiske bærekraften.

CICERO oppsummerte og rundet av seminaret med en forklaring av hva klimarelatert risiko faktisk innebærer og hvordan dette påvirker kommunene.

– Vi ønsket å få frem gode eksempler på hvordan kommuner har integrert klimatilpasning i sitt arbeid. Vi ville også gi en sniktitt på et helt nytt verktøy vi lager for Kommunalbanken som skal hjelpe kommunene å identifisere og jobbe systematisk med risikoer knyttet til tilpasning og omstilling i sine målsetninger og beslutninger, sier Alexander Berg, seniorrådgiver i CICERO.