Klimaregnskapet er det viktigste verktøyet for å kartlegge utslipp og måle effekten av klimaarbeidet. Derfor er dette en av forpliktelsene for både små og store virksomheter i Klimapartnere.
– At stadig flere kommer i gang med å kartlegge og rapportere egne utslipp er veldig viktig. Vi har tatt til orde for at alle norske virksomheter skal få krav om klimaregnskap, og våre partnere går allerede foran i løypa, sier nasjonal prosjektleder i Klimapartnere, Simen Windheim.
Pionerer på klimaregnskap
Siden oppstarten i Agder i 2008 har Klimapartnere vært en sentral pådriver for klimaregnskap. Å ha oversikt over eget klimafotavtrykk er også en av forpliktelsene virksomheter tar på seg når de blir en del av partnerskapet. I år er det over 300 norske virksomheter og kommuner som har fått tilgang til å føre klimaregnskap gjennom Klimapartnere og løsningen Klimakost.
Gjennom et tett samarbeid har leverandøren Asplan Viak tilpasset rapporteringsverktøyet spesielt for Klimapartnere, og alle resultatene blir publisert på nettsidene . Mens partnervirksomhetene forplikter seg til å føre klimaregnskap, tilbyr Klimapartnere opplæring og starthjelp for partnerne. Det er særlig nyttig for dem som skal føre klimaregnskap for første gang, og interessen for å lære er stor.
Etterlyser felles standard
Klimaregnskap er et enkelt verktøy for å kartlegge egne utslipp, men ulike rammeverk gjør at det kan være et forvirrende landskap å navigere i. Gjennom erfaringene med klimaregnskap har det blitt tydelig at det trengs en standardisering på området, forteller Windheim. Klimapartnere har derfor jobbet politisk sammen med andre klima -og miljø organisasjoner for å få på plass standardiserte rammeverk og innføre obligatorisk klimaregnskap i Norge.
– Vi tok initiativ til et felles opprop som ble overrakt daværende klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn under Arendalsuka i fjor. Siden den gang har vi, sammen med våre samarbeidspartnere fortsatt å holde tematikken oppe gjennom kronikker og et møte med klima- og miljødepartementet, sier Windheim.
Foreløpig er det helt frivillig for virksomheter i Norge å kartlegge egne klimagassutslipp. Det finnes heller ingen oversikt over hvor mange som gjør dette. En undersøkelse i Storbritannia viser imidlertid at 9 av 10 små og mellomstore bedrifter der, ikke har kartlagt egne utslipp.
– Går for sakte
Regionleder i Klimapartnere Viken, Stine Nygaard, signerte på oppropet på vegne av Klimapartnere sommeren 2021. Hun etterlyser en raskere respons fra KLD.
– Vi forventet at den forrige regjeringen ville ta tak i dette. Nå ser vi at det går for sakte med den nye regjeringen også. Klima har ikke tid til å vente, sier Nygaard, og viser til IPCC rapporten fra sommeren 2021. Med nåværende utslipp vil verden ha brukt opp det gjenstående karbonbudsjettet, for 67% sjanse til å nå 1.5 graders målet, innen 8 år (fra 2022).
– Hvordan kan vi nå målene om vi ikke har gode verktøy til å måle utslippene underveis?
Krav til klimaregnskap på vei
Siden oppropet under Arendalsuka har det skjedd en del på klimaregnskapsfronten i utlandet. I slutten av mars fremmet amerikanske Securities and Exchange Commission (SEC) et lovforslag som vil gjøre klimaregnskap obligatorisk for amerikanske selskaper som kan handles på børsen. I første omgang gjelder dette for større selskaper, med planlagte utvidelser år for år. Lovforslaget foreslår krav til både scope 1,2 og 3, samt rapportering på klimarisiko.
Også i EU kommer strengere krav til bærekrafts rapportering med stormskritt. – Jeg tror ikke norske selskaper er forberedt på kravene som kommer rett rundt hjørnet, sier Inki Brown, direktør for strategi og bærekraft i PwC Bergen.
Fra EU-kommisjonen kommer nemlig Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), som blant annet vil kreve klimaregnskap og planer for å redusere utslipp. Direktivet vil fra 2024 omfatte alle større foretak i EU (selskap som møter minst to av tre krav: omsetning > 40 MEUR, Balanse > 20 MEUR, Ansatte > 250), men er på sikt også tiltenkt å inkludere små og mellomstore foretak notert på børs. Det er foreløpig uklart når dette innføres i norsk rett, men mest sannsynlig skjer det ikke lenge etter at det innføres i EU.