Varme somre for romerne – enda hetere nå

Romertiden og høymiddelalderen var spesielt varme epoker i europeisk historie. En ny studie av europeiske sommertemperaturer viser at de tidligere varmeperiodene likevel blir overgått av dagens temperaturer.

Store deler av Europa har de siste tiårene opplevd en sterk økning i gjennomsnittlig sommertemperatur. I 2003, 2010 og 2015 opplevde vi betydelige hetebølger. De varme somrene vi har hatt de senere årene blir nå satt i et historisk perspektiv 2000 år tilbake i tid, på bakgrunn av informasjon fra treringer og historiske dokument. En stor internasjonal forskergruppe har rekonstruert europeiske sommertemperaturer bakover de siste 2100 år, og studien ble sist uke publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental Research Letters.

Johannes Werner ved Bjerknessenteret og Institutt for geovitenskap på Universitetet i Bergen er medforfatter av studien, og forsker på fortidsklima med klimastatistikk som spesialitet. Han er overrasket over å se såpass store naturlige variasjoner i de gjennomsnittlige sommertemperaturene tilbake i tid.

– Det vi ser fra rekonstruksjonen, er at den naturlige temperaturvariasjonen har vært større enn vi tidligere har trodd. Bare fra slutten av 400-årene til 500-årene går den gjennomsnittlige sommertemperaturen ned med to grader, og det er veldig mye, sier Werner.

Vel så interessant er det faktum at dagens gjennomsnittstemperaturer fra de siste 30 årene beveger seg utenfor rammen av de naturlige svingningene.

Varmt for romerne og i høymiddelalderen

I romertiden opp til det tredje århundret var det svært varme somre i Europa. Fra det fjerde århundret fulgte generelt kaldere forhold fram til det sjuende århundret.

Variasjon over europeiske sommertemperaturer fra 137 f.Kr. til 2003, usikkerheter markert i lyseblått. (Temperaturmåling med instrumenter begynte i 1880).
Variasjon over europeiske sommertemperaturer fra 137 f.Kr. til 2003, usikkerheter markert i lyseblått. (Temperaturmåling med instrumenter begynte i 1880).

Fra høymiddelalderen rundt 1200 ble en ny varm periode etterfulgt av den lille istiden, som i en vid definisjon strekker seg fra 1300-tallet til 1800-tallet. Disse varmeperiodene, sammen med oppvarmingen tidlig på 1900-tallet og i de siste tiårene, er godt synlige i dataene fra treringer og de historiske data som forskerne bygger rekonstruksjonen på.

“Vi har nå et detaljert bilde av hvordan sommertemperaturer har endret seg over Europa over mer enn to tusen år. Dette kan vi bruke til å teste klimamodellene som forteller om konsekvensene av framtidig klima”, sier professor Jürg Luterbacher fra Universitetet i Giessen i Tyskland i en pressemelding om studien. Luterbacher er førsteforfatter av studien.

Det er en stor gruppe forskere, totalt 45 personer fra 13 land, som sammen har jobbet fram den nye rekonstruksjonen. Den er basert på treringer og historiske data. Ni såkalte treringkronologier er benyttet, spredt over Europa. I en treringkronologi kan data fra flere hundre trær inngå. Man lager en kronologi over klimaforhold ved å pusle seg bakover i tid.

Om forskningsprosjektet PAGES
Den tverrfaglige studien involverer forskere fra PAGES (Past Global Changes), et prosjekt fra International Geosphere-Biosphere Programme (IGBP) og Future Earth, som igjen er finansiert av de nasjonale forskningsstiftelsene i USA og Sveits, samt NOAA, National Oceanic and Atmospheric Administration. Forskergruppen inkluderer 45 forskere fra 13 land.

Store naturlige variasjoner

Johannes Werner ved UiB og Bjerknessenteret er overrasket over å se såpass store naturlige variasjoner i de gjennomsnittlige sommertemperaturene tilbake i tid. På bakgrunn av denne studien framhever forskergruppen at man i dagens klimamodeller kanskje ikke har tatt høyde for en såpass stor variasjon, med tanke på framtidige ekstreme episoder som hetebølger.

Mens den tidligere variasjonen i klima i hovedsak er forårsaket av store vulkanutbrudd og variasjon i solinnstråling, kan vi ikke finne igjen de samme forholdene for å forklare dagens oppvarming.

– Det er fint at vi kan rekonstruere så store variasjoner. Dette er en av de første studiene som kan gjengi de store temperaturforskjeller vi kjenner til fra 1800-tallet til i dag, og det fordelt romlig over hele Europa, ikke bare i det europeiske gjennomsnittet, sier Johannes Werner.

Referanse:

Luterbacher J et al. 2016: European summer temperatures since Roman times. Environmental Research Letters 11, 024001. (doi: 10.1088/1748-9326/11/1/024001).