Den 3. mars 2014 våknet befolkningene i Kiribati og på Marshalløyene av sterke stormer fra vest som førte med seg rekordhøye bølger. Havet skylte over atollene og ødela hus, veier og infrastruktur. Saltvannet ødela drikkevannsforsyningen og jordbruksmulighetene, og det ble erklært nasjonal katastrofetilstand i begge landene. Denne tiden av året har alltid brakt med seg storm fra vest og høy flo på disse øyene, men aldri har høyvannet vært så ekstremt og ødeleggende som i år.

Klimaflyktninger

De små øynasjonene i Stillehavet er i fokus i dagens globale klimadebatter, der nye perspektiver på klimaflyktninger og nasjoner uten land er under utvikling.

På global skala har havnivået steget med 20 cm siden år 1900. Men i det sørvestlige Stillehavet har havstigningen akselerert. Her har havet steget med hele 20 cm de siste 20 årene.

Regjeringen i Kiribati, som har sine inntekter fra tunfiskressurser i landets økonomiske sone på mer enn 3 millioner kvadratkilometer, har gått til det skritt å kjøpe landområder på de store øyene i Fiji for eventuelt å flytte befolkningen dit hvis atollene blir ubeboelige eller forsvinner under havflaten.

Truer øynasjoner

For øynasjoner som består av lave korallatoller der knapt noe sted er mer enn to meter over havet, er gradvise endringer som havnivåstigning dårlige nyheter. De fem atollnasjonene Maldivene, Marshalløyene, Kiribati, Tuvalu og Tokelau er særlig sårbare for stigende havnivå. Fire av disse fem ligger i det sørvestlige Stillehavet (unntaket er Maldivene, som ligger i Det indiske hav).

Befolkningene på atollene har alltid vært utsatt for sesongmessige sykloner og ekstremt høyvann, men når disse prosessene forsterkes, blir situasjonen prekær. At havet stiger kan i verste fall føre til at disse nasjonene mister de landområdene som befolkningen deres bor og lever på, og som ligger til grunn for deres fortsatte eksistens som suverene stater.

Vinddrevet havnivå

Ifølge Noel Keenlyside, meteorolog og professor ved Bjerknessenteret, ligger forklaringen på den sterke havstigningen i det sørvestlige Stillehavet i passatvindene, som har vært uvanlig sterke de siste 20 årene. Sterkere passatvinder frakter vann mot vest der det hoper seg opp, slik at vannstanden er mye høyere i vest enn i øst. Hvorfor vindene har vært så sterke, er trolig en del av en naturlig syklus med sterkere og svakere vinder. Derfor forventer flere forskere at man trolig vil gå inn i en motsatt fase, der vindene blir svakere. Når vindene blir svakere, kan vannet som er blåst mot vest igjen renne østover. Dermed kan Stillehavsøyene oppleve en periode der havnivået ikke vil stige like raskt som det har gjort de siste 20 årene. En fortsatt global oppvarming gjør at havnivået fortsatt vil stige, men uten det vinddrevne økte havnivået vil det trolig ikke stige i like raskt tempo.

(Teksten er basert på et bidrag til en Innsikt-artikkel i Bergens Tidende søndag 28.09. 2014).