Solenergi: Billigere, raskere, større - Energi og Klima

Solenergi: Billigere, raskere, større

Solenergi har blitt mye billigere og vokst mye raskere enn de fleste trodde var mulig for få år siden. Likevel har vi bare sett begynnelsen, mener Gabriella Tranell, professor ved Institutt for materialteknologi på NTNU.

1 kommentar

Da verdens klimaforhandlere og politiske ledere var samlet like oppunder jul i 2009 på det store klimatoppmøtet i København, hadde verden samlet bygget ut 23 GW solenergi, eller nok til å produsere omkring en femtedel av Norges samlede strømforbruk.

Solenergi var smått og dyrt og noe som kanskje kunne komme til å spille en viktig rolle en gang langt, langt inn i fremtiden. Enormt mye har skjedd de siste årene. I 2015 bygger Kina alene ut omkring 23 GW – altså det samme som verden samlet hadde bygd ut i alle år frem til og med 2009. Gabriella Tranell viser til tall og utviklingstrekk fra ulike deler av verden; Kina, India, Tyskland, USA og Australia.

– Solenergi er i sterk vekst og spiller en gradvis viktigere rolle i energisystemet i mange land. Målt som andel av verdens kraftproduksjon, er solenergi fortsatt en lillebror.

Men dette vil snart ta slutt, tror hun. Ser vi noen tiår frem i tid, vil bildet være ganske annerledes.

– Alle må «face the facts». Solenergi blir kjernen i det nye energisystemet som vokser frem, sier Gabriella Tranell.

Solenergi ble lenge «snakket ned» når representanter for den etablerte energisektoren spådde om fremtiden. Her ser Tranell et markant skifte.

Vi støtter Tograder-prosjektet:

– Den aller største endringen de siste tre-fire årene handler hverken om teknologi eller installasjonstakt, men om holdningene til rollen solenergi vil spille fremover. Oppfatningen om solenergiens rolle har endret seg, sier hun.

Solenergi kan bygges ut både i stor og liten skala. Fra gigantiske anlegg i Kinas ørken og ned til småskala løsninger på private hustak er grunnteknologien den samme. På teknologi- og kostnadssiden var det lenge mye som handlet om å få ned kostnaden på silisium. Dette er en viktig råvare i solcelleproduksjon, og derfor en viktig kostnadsfaktor. Nå er bildet annerledes.

Prisutvikling på solenergi og batterier, og prognose for utvikling i installert kapasitet solenergi.
Prisutvikling på solenergi og batterier, og prognose for utvikling i installert kapasitet solenergi.

– Solcellesilisium har blitt svært mye billigere og har ikke lenger så mye å si for prisen på en solcelle. Det er andre faktorer som vil drive kostnadsreduksjonene fremover, forbedringer i styringssystemer og elektronisk utstyr. Her er det fortsatt store rom for reduksjoner, sier hun.

Det er mye diskusjon om hvor mye solenergi som kan integreres i et energisystem uten at det blir mye kluss. Tranell mener det finnes – og stadig utvikles – nye løsninger for lagring og konvertering som demper dette problemet. Installasjonskostnader varierer også veldig mellom ulike land. Erfaring og skala bidrar til at kostnadene kommer ned. Solindustrien er fortsatt ung og har derfor et stort læringspotensial.

En avgjørende faktor for kostnadene ved solenergi er knyttet til kostnadene ved finansiering.

– Den gode nyheten er at finansieringskostnadene er på vei ned fordi solenergi i økende grad blir sett på som en «mainstream» energikilde. Halvering av kapitalkostnadene fra 14 til 7 prosent vil for eksempel redusere livsløpskostnadene for sol i India med 35 prosent, sier hun.

En viktig forskningsarena er knyttet til solcellenes livsløp og karbonavtrykk – hvordan utslippene knyttet til produksjonen kan begrenses mest mulig.

– Den miljømessige kvaliteten på solcellene blir en viktigere og viktigere faktor, sier hun.

Gabriella Tranell er professor ved Institutt for materialteknologi, NTNU. Hennes forskningsfelt er materialer til bruk ved produksjon av solceller.
Gabriella Tranell er professor ved Institutt for materialteknologi, NTNU. Hennes forskningsfelt er materialer til bruk ved produksjon av solceller.

Likeledes mener hun at det mer å hente ved å utnytte materialer best mulig, å optimalisere slik at solcellene yter mest mulig gitt ressursinnsatsen. Økt effektivitet i form av flere kWh er bra, men det må stå i forhold til kapital og arbeidsinnsats; kostnadene helt enkelt. Det er mye man fortsatt ikke vet. Solindustrien er fortsatt en relativt fersk virksomhet når det handler om industriell skala.

Gabriella Tranell tror også at solenergien vil få stadig nye bruksområder. For eksempel er solceller integrert i bygningsmaterialer en sektor der hun tror veldig mye vil skje. Designet, det visuelle uttrykket, blir også viktigere.

– Solindustrien har vært dårlig på design, sier hun.

Integrasjon av solenergi i byggematerialer og ønske om å produsere egen el vil være en drivkraft for utvikling – solceller på garasjetaket der elbilen lades er et eksempel.

– Men vi må få med oss arkitektene. Det må se pent ut, sier hun.

Bli abonnent!

2°C drives av

I samarbeid med

Støttes av

Én kommentar

  1. Guide del 4: Prisen på Solenergi – Solcellekysten

    […] Tilslutt en «reminder» fra professor ved NTNU, Gabriella Tranang lånt fra et intervju på Energi og Klima sine nettsider. […]

Kommentarfeltet er stengt.