Det er et meget omfattende vitenskapelig arbeid som ligger til grunn for konklusjonene i den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC). Den forrige rapporten kom i 2007. I mellomtiden er det publisert tusenvis av studier som øker kunnskapen både om klimaendringer, virkninger og tiltak.

I magasinet 2°C og her på Energi og Klima presenterer vi i kortformat de tre siste delrapportene fra klimapanelet: Om det naturvitenskapelige grunnlaget, her om klimaendringenes virkninger, og om tiltak og virkemidler. Disse tre rapportene danner grunnlaget for synteserapporten som skal ferdigstilles under Rajendra K. Pachauris ledelse og presenteres i København i slutten av oktober 2014.

Den femte hovedrapporten skrives av over 800 internasjonale eksperter fra 85 land. Enda flere eksperter på ulike fagområder deltar gjennom høringsrunder. Rapportene ferdigstilles ved at eksperter møtes og går igjennom tekstene, punkt for punkt.

I denne kortversjonen av delrapporten om klimaendringenes virkninger har vi tatt utgangspunkt i oppsummeringen for beslutningstakere – summary for policymakers.

IPCC gir uttrykk for ulike grader av sikkerhet omkring funnene som presenteres. I denne artikkelen har redaksjonen oversatt IPPCs gradering til en visuell presentasjon. Når IPCC sier “high confidence” legger vi pilen på barometeret omtrent på 90 i graderingen fra 0-100. Pilen får den samme plasseringen når IPCC sier “robust evidence, high agreement”. Litt mer usikkerhet er det der pilen ligger på omkring 70. Der har IPCC brukt uttrykk som “medium confidence, high agreement” og “medium evidence, high agreement”. Der IPCC uttrykker større usikkerhet, “limited evidence, medium agreement”, er pilen på 50.

1. SÅRBARHET FOR EKSTREMVÆR
Flere steder i verden har nylig opplevd klimarelaterte endringer i ekstremvær som hetebølger, tørke, flom, sykloner og skogbranner. Ekstremværhendelser fører til endringer i økosystemer, redusert matproduksjon og vannmangel, skade på infrastruktur og bosettinger, mer sykdom og økt dødelighet. De negative virkningene viser at enkelte økosystemer og mange samfunnsområder er svært sårbare og utsatt for de variasjoner i klimaet vi opplever i dag.

2. DAGENS BESLUTNINGER PÅVIRKER LANGSIKTIG RISIKO
Beslutninger som tas på kort sikt om tiltak mot klimaendringer og tilpasning til dem, vil påvirke risikoene ved klimaendringer for hele det 21. århundre og også deretter. Ulike scenarier for utslipp gir ulik temperaturøkning etter 2050. Klimarisiko ved lavest utslipp er betydelig lavere enn ved høye utslipp. Redusert omfang av klimaendringene kan også redusere omfanget av tilpasningene som må gjøres.

3. STOR USIKKERHET OM SÅRBARHET
Naturen og samfunnets framtidige sårbarhet og evne til å svare på klimaendringer er beheftet med stor usikkerhet. Å forstå sårbarhet er utfordrende fordi et stort antall sosiale, økonomiske og kulturelle faktorer virker i et samspill som ikke er godt nok utforsket ennå. Faktorene inkluderer økonomiske forskjeller, demografi, migrasjon, tilgang til teknologi og informasjon, sysselsetting, institusjoner med flere.

4. ISBREENE SMELTER
Klimaendringene forårsaker at isbreer verden over, med få unntak, fortsetter å smelte. Områder med permafrost i høytliggende regioner og på høyere breddegrader varmes opp og tiner.

5. FLERE ARTER DØR UT
En stor andel arter både på landjorda og i ferskvann har økende risiko for å dø ut i løpet av vårt århundre. Risikoen er særlig stor når klimaendringer samvirker med andre drivkrefter, som endringer i habitat, overbeskatning, forurensning og spredning av fremmede skadelige arter.

6. KYSTOMRÅDER STADIG MER UTSATT
Havnivået er forventet å stige gjennom hele vårt århundre og videre. Kystområder og lavtliggende områder vil i økende grad merke negative virkninger som permanent oversvømmelse, flom og erosjon.

7. FISKERESSURSER UNDER PRESS
Forventede klimaendringer vil fra midten av århundret føre til redusert fangst av fisk og mindre artsmangfold i tropene. I farvannene på høyere og midlere breddegrader vil en derimot oppleve bedre fangster og et større artsmangfold. Klimaendringer øker faren for overfiske og andre negative endringer som ikke er knyttet til klimaet, noe som vil gjøre forvaltningen av havressurser vanskeligere.

8. SURT HAV TRUER ØKOSYSTEMER
Forsuring av havet medfører betydelige risikoer for marine økosystemer. Korallrev og polare økosystemer er særlig utsatt. Dette gjelder ved scenarier for middels til høye utslipp (RCP4.5, 6.0 og 8.5).

9. MATVARESIKKERHET TRUES
Alle aspekter ved matvaresikkerhet, inkludert tilgang på mat og stabile priser, påvirkes potensielt av klimaendringer. Trusselen øker med mer oppvarming. Kombinert med økende etterspørsel etter mat vil en global temperaturøkning på 4 grader eller mer i forhold til nivåene på slutten av 1900-tallet utgjøre en stor risiko for matvaresikkerhet globalt og regionalt.

10. LANDSBYGDAS FATTIGE RAMMES HARDEST
Landlige områder blir sterkt berørt av klimaendringene. Tilgjengelighet av vann, matsikkerhet og utkomme fra landbruk vil påvirkes, på kort sikt og videre utover i århundret. Fattige grupper rammes hardest.

11. FLERE VIL MANGLE DRIKKEVANN
Risikoen for negativ påvirkning av ferskvannsressurser øker betydelig med økende konsentrasjoner av klimagasser. Andelen av den globale befolkningen som opplever vannmangel, og andelen som rammes av store elveflommer, øker med nivået på oppvarmingen i vårt århundre. Klimaendringene fører til betydelig reduksjon i mengden overflatevann og grunnvannsressurser i de fleste tørre subtropiske regioner.

12. FORSTERKER HELSEPROBLEMER
Fram mot midten av århundret vil klimaendringer påvirke folkehelsen hovedsakelig ved å forverre helseproblemer som allerede eksisterer. I løpet av århundret vil helseproblemer øke i mange regioner, særlig i fattigere land, sammenlignet med en utvikling uten klimaendringer.

13. UBEBOELIGE OMRÅDER
I klimascenariet med høyest utslipp (RCP8.5) vil kombinasjonen av høy temperatur og fuktighet innen 2100 gjøre vanlige menneskelige aktiviteter umulig deler av året i enkelte områder. Dette inkluderer matproduksjon og arbeid utendørs.

14. ØKT FARE FOR USTABILITET OG KONFLIKT
Klimaendringer kan forsterke velkjente årsaker til voldelig konflikt som fattigdom og økonomiske kriser. Dermed kan klimaendringer indirekte øke risikoen for voldelig konflikt som borgerkrig eller vold mellom befolkningsgrupper.

15. UTSLIPPSKUTT KJØPER TID
En bærekraftig utvikling som vil tåle klimaendringer avhenger sterkt av hva verden får til av klimatiltak. Tiltak som utslippskutt øker tiden vi har til rådighet for å tilpasse oss ulike grader av klimaendringer med opptil flere tiår.

16. TILPASNING MÅ SKREDDERSYS
Hva som er riktige tiltak for tilpasning til klimaendringer, vil variere med lokale forhold. Effektive strategier for tilpasning tar hensyn til hvordan sårbarhet er koblet til samfunnsmessige og økonomiske prosesser, bærekraftig utvikling og klimaendringer.

17. PLAN FOR TILPASNING
Tilpasning til klimaendringer er i ferd med å tas inn i planprosesser, og noen tilpasningstiltak settes ut i livet. Ofte skjer slik planlegging sammen med andre planprosesser for bl.a. katastrofeberedskap og forvaltning av vannressurser.

18. GRENSER FOR TILPASNING
Grensene for hva det er mulig å tilpasse samfunnet til kan bli nådd hvis klimaendringene blir mer omfattende. Mulighetene for et positivt samspill mellom klimatiltak og -tilpasning kan reduseres over tid. I noen deler av verden er manglende svar på virkninger av klimaendringer allerede i ferd med å undergrave grunnlaget for en bærekraftig utvikling.

Hva er IPCC?

• IPCC er en forkortelse for “The Intergovernmental Panel on Climate Change”, og kalles i Norge ofte for FNs klimapanel.
• Det ble opprettet i 1988 av miljøprogrammet til FN (UNEP) og verdens meteorologi-organisasjon (WMO).
• Målet var å gi verden et klart vitenskapelig bilde av kunnskapen om klimaforandringene og konsekvensene for samfunnet.
• For øyeblikket har IPCC 195 medlemmer. Panelet møtes i plenum cirka en gang i året, med representanter for myndigheter og forskningsinstitusjoner fra medlemsland i hele verden.
• I plenumsmøtet legges strukturen for arbeidet til IPCC, og de ulike rapportene blir godkjent. Arbeidet med delrapportene foregår i tre arbeidsgrupper.