Polhavet smelter

Sommeren 2012 ble det målt mindre sjøis i Arktis enn noen gang.

Satellittbilder fra september 2012 viser at et stort areal på Alaska- og Sibirsiden av Polhavet var åpent hav. Sommersmeltingen reduserte arealet av isdekket hav, til under 3,4 millioner kvadratkilometer. Dette er under halvparten av gjennomsnittet i perioden mellom 1979 og 2000.

– Det har aldri vært observert mindre is i Polhavet enn i år, sier polar-oseanograf Lars Henrik Smedsrud ved Bjerknessenteret.

Utstrekning av sjøis i Arktis 16. september 2012 (lys skravering). Den røde linjen viser gjennomsnittlig utbredelse for september i perioden 1979-2000 (kilde: NSIDC)
Utstrekning av sjøis i Arktis 16. september 2012 (lys skravering). Den røde linjen viser gjennomsnittlig utbredelse for september i perioden 1979-2000 (kilde: NSIDC)

Usikkerhet rundt istykkelse

Polhavet går årlig gjennom en dramatisk syklus. I vinterhalvåret er vanligvis 12 millioner kvadratkilometer hav frosset til is. Åpne områder om sommeren får ofte rundt 1,5 meters istykkelse. Observasjoner viser i liten grad endring av isarealet for den kalde årstiden inne i Polhavet. Den store endringen er hvor mye av isen som smelter i den varme årstiden. Det vi kan måle via satellittbilder er hvor stor andel av arealet som er åpent vann. Det gjenstår fortsatt mye forskning, eksempelvis på hva som har forårsaket endringer i sjøisens tykkelse. De få målingene som finnes fra 1960-tallet tilsier at sjøisen da var ca 3,5 meter tykk. I dag er gjennomsnittlig istykkelse redusert til under 2 meter.

Siste generasjon av klimamodeller er mer samstemte og har større detaljrikdom enn tidligere. Modellene er også mer realistiske ved at de tar høyde for at det finnes fem ulike typer sjøis, der de før kun opererte med én type sjøis. Det er også tatt høyde for at det dannes smeltedammer oppå isen, som øker opptaket av solvarme.

– Vil variere

Målinger forteller at det er Arktis som har raskest økning av overflatetemperatur. Dette skyldes en kombinasjon av varme vinder og varme havstrømmer fra sør. Åpent hav bidrar til økt soloppvarming, som igjen forsterker oppvarmingen. Smedsrud understreker at det fortsatt vil være variasjoner i isdekket i årene fremover.

Siden satellittbaserte målinger av snødekket startet i 1966 har det ikke vært registrert mindre sommersnå på den nordlige halvkule enn i 2012. (kilde: Rutgers University)
Siden satellittbaserte målinger av snødekket startet i 1966 har det ikke vært registrert mindre sommersnå på den nordlige halvkule enn i 2012. (kilde: Rutgers University)

– Utviklingen følger ikke en jevn bane, og målingene vil også fremover variere fra år til år. Som klimaforskere er vi opptatt av de lange trendene, sier Smedsrud.

Hva skjer med Grønlandsisen?

Det har vært unormalt mye avsmelting fra innlandsisen på Grønland de siste tiårene. I noen ekstremt varme dager i juli 2012 viste satellittbilder at hele 98,6 prosent av den gigantiske iskappen – som strekker seg opp til 3000 meter over havet – var utsatt for plussgrader og smelting. Dette er svært unormalt. Ved vanlige temperaturforhold er det kun lavereliggende deler av innlandsisen som smelter om sommeren. Men skyldes det klimaendringer, eller kun naturlige svingninger? Dette er et viktig spørsmål, som blant annet kan gi oss bedre grunnlag for å beregne endringer i det globale havnivået.

– Det krever langvarig, systematisk arbeid å få sikker viten om klimaeffekter i et så stort og tregt system som Grønlandsisen. Forskerne har ulike syn på hvilke mekanismer som påvirker disse prosessene, sier Helge Drange ved Bjerknessenteret.

En av effektene forskerne studerer, er i hvilken grad smeltingen kompenseres av større snøfall i høyere områder. Per i dag er smeltingen dominerende, med netto smelting som resultat. Et annet forskningstema er hvordan smeltingen påvirker isstrømmene som leder ismasser ut i de grønlandske fjordene og med det bidrar til global havstigning.

Bli abonnent!

Skriv en kommentar