Mer kraft i vannet

Vannkraften er fortsatt storebror i fornybar kraftproduksjon – og vil vokse mye også i tiårene fremover. Både i Europa og ellers i verden vil vannkraften være en god partner for sol og vind.

Vannkraften har lett for å havne i skyggen av sol og vind når den fornybare energiens rolle drøftes i lys av klima. Men både i rollen som viktig energiprodusent og som komponent i et klimariktig energisystem, er vannkraften veldig viktig.

– Nå har vi omkring 3750 TWh i vannkraftproduksjon på verdensbasis. Det kan i hvert fall dobles, kanskje økes med tregangeren, sier Ånund Killingtveit, professor ved NTNUs institutt for vann- og miljøteknikk.

– Vannkraften kan være med å spille de andre fornybare energikildene gode, sier Killingtveit. Fordi vannet kan lagres i magasiner, kan strømmen produseres når sola ikke skinner og vinden ikke blåser.

Vannkraften vil ha lavere prosentvis årlig vekst enn de nye fornybare energikildene frem mot midten av århundret, men målt i TWh blir bidragene store. En dobling av vannkraftproduksjonen til omkring 7000 TWh tilsvarer en vekst på størrelse med EUs samlede elektrisitetsproduksjon. Det er først og fremst utenfor Europa og USA at den største veksten i vannkraft er ventet å komme, men både i mange europeiske land og i Nord-Amerika er det ifølge Killingtveit mulig med vesentlig mer vannkraftproduksjon. Særlig har han tro på at vannkraft vil kunne få en renessanse i USA.

– Der har vannkraft vært utenfor radaren lenge, men så har man begynt å se på saken på nytt. Det er mange små kilder man ikke har sett på tidligere, men som nå kan bli utnyttet. Blant annet viser det seg at USA har mange små damanlegg som ikke har vært brukt til vannkraftproduksjon, men der det kan bygges ut kraftverk. Litt av det samme ser vi i Europa. Da småkraftpotensialet i Norge ble kartlagt for noen år siden, viste seg at det er på 20–30 TWh. I mange land er det bare de store vannkraftressursene som er kartlagt grundig, sier Killingtveit.

Ånund Killingtveit er professor ved Institutt for vann og miljøteknikk, NTNU. Hans fagfelt er hydrologi og vannressursforvaltning.
Ånund Killingtveit er professor ved Institutt for vann og miljøteknikk, NTNU. Hans fagfelt er hydrologi og vannressursforvaltning.

– Det er et stort potensial for småkraftverk også på verdensbasis, det er mange uutnyttede ressurser, der man også kan se vannkraft i samspill med vannforsyning og vanning av landbruksarealer. Mye vannkraft vil være lønnsom å bygge ut, sier han.

I USA har tørke rammet vannkraftproduksjonen i California de siste par årene, men Killingtveit mener dette er innenfor den normale variasjonen vannkraftproduksjon alltid har vært utsatt for. Over tid har vannkraftproduksjonen i USA vært ganske stabil, men svingninger i nedbør påvirker hvor stor produksjonen er. Miljøaspektet er krevende å håndtere ved så godt som all vannkraftutbygging. I tillegg til konflikter rundt selve naturinngrepet, peker Killingtveit på at det ofte er interessemotsetninger knyttet til andre roller vannet har. Rett til å bruke vannet til irrigasjon, vanning, er den store kilden til konflikt. Egypts frykt for at Etiopia skal «ta» vannet i Nilen er et eksempel.

– Samtidig finnes det gode eksempler på at bygging av dammer og regulering også åpner for bedre bruk av vannet til irrigasjon, sier han.

Fakta om vannkraft
Kina er verdens største vannkraftland og bygde også ut vesentlig mer vannkraft i 2014 enn noe annet land. Kineserne bygde 22 GW – på andre plass på listen var Brasil som bygde 3,3 GW.Også Canada, Tyrkia, India og Russland bygde ut mer enn 1 GW vannkraft i 2014.

 

I Afrika er et gigantprosjekt på 6 GW under bygging i Etiopia – hvordan Nilens vannressurser skal utnyttes er en sak som ikke angår bare Etiopia, men i høyeste grad også Sudan og Egypt.

Ellers i Afrika ble det bygget vannkraftverk blant annet i Rwanda.

Svært mange vannkraftprosjekter rundt om i verden blir stoppet fordi utbygging medfører ødeleggende naturinngrep eller har andre negative sosiale konsekvenser. (Kilde: Ren 21 GSR 2015)

Studeres statistikken for vannkraftutbygging i verden de siste årene, er det ingen tvil om hvilket land som kommer på topp: Kina. Bare i 2014 bygde kineserne ut 22 GW vannkraft, og det var en nedgang på 29 prosent fra 2013. Til sammenlikning er det norske vannkraftsystemet på 32 GW. Kina er verdens desidert største vannkraftnasjon, og har ifølge Killingtveit fortsatt mye som kan bygges ut. Store naturinngrep er imidlertid baksiden, men Killingtveit mener kineserne gradvis blir mer bevisst på hvordan vannkraftutbygginger kan løses med mindre skadevirkninger for folk og miljø enn en del av gigantprosjektene har medført.

Gjennom Cedren – senter for miljødesign av fornybar energi – samarbeider norske forskningsmiljøer med kinesiske forskere.

– Mens kineserne tidligere var opptatt av norsk vannkraft-teknologi, opplever vi nå en betydelig interesse for miljøpåvirkningen ved vannkraft, sier han.

Sammen med miljøspørsmål er kineserne opptatt av samspillet mellom vannkraft og andre fornybare energikilder.

– Spørsmålet er hvordan de kan bruke vannkraften til å balansere og spille de andre fornybare kildene gode, sier Killingtveit.

For CO₂-utslippene er dette avgjørende. Effektiv utnyttelse av vannkraften i samspill med sol og vind, og bedre kraftnett og styringssystemer, kan bidra til å redusere Kinas avhengighet av kullfyrte kraftverk.

Nettopp samspillet med andre fornybare kilder tror Killingtveit at vil være en viktig rolle for vannkraften i mange deler av verden. Både i Afrika og i Asia er det stort potensial for å bygge ut mye vannkraft. Diskusjonen om Norges rolle i Europa er en del av dette bildet. Sol og vindkraft trenger back-up for å kunne sikre stabil strømleveranse, og dette representerer en kostnad som må betales. Vannkraft – der den er tilgjengelig – er et godt alternativ.