Utviklingsøkonomen og filosofen Amartya Kumar Sen er for meg en av de viktigste forfatterne man bør ha i tankene når man tar avgjørelser i klimapolitikk. Jeg vil sterkt anbefale norske beslutningstakere å lese Sens mest tilgjengelige arbeid Development as Freedom. Denne boka forklarer utviklingsarbeid i lys av individers kapasitet, som er en egen økonomisk teori. Hovedargumentene i boka er fundamentale for en balansert forståelse av avhengigheten mellom velferdsutvikling, vekst og innovasjon som gjør folks frihet mulig. Boka peker også på viktigheten av å beskytte sårbare mennesker mot eventuelle ikke-planlagte politiske konsekvenser, så vel som konsekvenser av klimaendringer, i tillegg til å unngå farlige klimaendringer og tilpasning til uunngåelige konsekvenser.
Vi har spurt tre norske forfattere i FNs klimapanel om det de mener er det viktigste funnet i klimaforskningen det siste året – som også norske politikere bør vite om.
Den viktigste funnet i klimaforskningen er for meg den økende forståelsen for at klimaendringer er et utviklingsproblem, og ikke bare et miljøproblem. Klimaendringer i dag omfatter mange fagområder, ikke bare naturvitenskapen om klimasystemet, men også kunnskapene, teorier og metoder fra samfunnsfagene og humaniora. Det har blitt tydelig at en bærekraftig framtid som unngår farlige klimaendringer, krever en ny generasjon av synergier. Det innebærer strategier for vekst, utvikling, velferd og livskvalitet, strategier for tilpasning til uunngåelige følger av klimaendringer og hvordan disse interagerer med sosioøkonomiske, kulturelle sårbarheter og flere ulikheter, og dempende tiltak.
Fellesnevneren for disse områdene krever at politikere anerkjenner klimaendringers tverrfaglige natur, og at de ser sine avgjørelser på klimafeltet i forhold til konteksten på andre områder. Klimapolitikk må bli koblet med velferd, vekst og innovasjonspolitikk.