Hva er det med Irma?

Ekspertintervju: Irma er en historisk orkan, men hvorfor er den blitt så sterk, og hva er egentlig orkaner? Forsker Erik Kolstad forklarer.

Orkanen Irma, fotografert fra Den internasjonale romstasjonen 5. september, da den ble oppgradert til en kategori 5-orkan. I løpet av fredag 8.9. ble den nedgradert til kategori 4. Stormen har forårsaket store ødeleggelser på øyene den har passert, og ventes å nå Florida natt til søndag norsk tid. (Foto: NASA)

– Hva er egentlig en orkan?
– Kort sagt er det den kraftigste uværstypen vi har. De er bare veldig kraftige og store lavtrykk. Alt uvær kan vi tenke oss som naturens måte å utlikne ubalanser på. Her er det unormalt varmt havvann som er årsaken til ubalansen, og orkanen er den mest effektive måten å gjenopprette balansen på. Den pumper opp varmen fra havet og sprer den for alle vinder, bokstavelig talt.

Erik W. Kolstad er forsker ved Uni Research og Bjerknessenteret. Kolstad har også skrevet om orkaner på Bjerknessenterets hjemmesider. (foto: UNI Research/Andreas R. Graven).

– Hvordan oppstår orkaner?
– De oppstår når dette varme havvannet varmer opp luften over seg. Luften tar opp fuktighet fra vannet og stiger opp. For å erstatte den stigende luften, kommer det kontinuerlig tørrere, kjøligere luft inn fra sidene som også varmes opp og tar opp fuktighet. Når den varme, fuktige luften kommer høyt nok opp, kjøles den ned, og da klarer den ikke holde på fuktigheten lenger. Fuktigheten faller ned som regn. Dette bare fortsetter og fortsetter til orkanen treffer land.

– Hvorfor flytter de på seg?
– Det har med «bakgrunnsvindene» å gjøre. I den delen av Atlanterhavet hvor Irma oppstod, strømmer luften fra øst mot vest, i det vi kaller handelsvindbeltet. Samtidig påvirker orkanvindene også retningen, så helt lett er det ikke å vite hvor orkanen går hen.

– Hvor kommer disse stormene fra?
– Mange av de kraftigste orkanene har sitt opphav i luftstrømmer som passerer over det afrikanske kontinentet, og oppstår ofte like vest for Kapp Verde-øyene. Men orkaner har ikke et fast fødested, de kan oppstå der forholdene ligger til rette. Det er mye som skal klaffe. Vannet må som sagt være tilstrekkelig varmt, typisk minst 26-27 grader, men det alene er ikke nok. Det må også være noe som setter det i gang, som skaper små forstyrrelser i luftstrømmen. Det er som regel topografien, altså fjellene og terrenget i Vest-Afrika eller på Kapp Verde-øyene – som skaper denne forstyrrelsen, og så blir den forsterket når den passerer over havvann som er unormalt varmt. Det er litt det samme som skjer med våre lavtrykk – de stammer ofte fra forstyrrelser over Nord-Amerika som blir ført ut over havet.

Orkanene Katia (helt i vest), Irma (sentralt i bildet) og Jose (dukker etter hvert opp lengst øst), fra 5.9. til 8.9.

– Hvorfor er akkurat Irma blitt så sterk?
– Den enkleste forklaringen er at ikke noe har stått i veien for utviklingen dens. Det er mye som kan ta livet av en orkan: Noen ganger kolliderer den med «ugunstige» luftmasser som gjør at utviklingen bremser opp. Eller det kan være kraftigere vind i høyere luftlag som blåser den stigende, fuktige, varme luften bort, da sier man gjerne at orkanen halshugges. Man har snakket om en orkantørke i flere år nå – vannet har vært varmt nok, og orkaner har også oppstått, men de har blitt stanset av slike årsaker før de har nådd land. I år har det rett og slett ikke skjedd med verken Harvey eller Irma, og dermed har vi fått to kraftige stormer tett på hverandre.

Støtteannonser:

– I Miami er de nå mest redd for å bli truffet av de det kaller orkanens «stygge side», østsiden av øyet. Hvorfor det?
– Først og fremst er det fordi orkanen da antakelig beveger seg nordover, samtidig som vinden rundt orkanen går mot klokken. Dermed får du litt sterkere vinder på østsiden, fordi du får orkanens vindstyrke pluss orkanens bevegelseshastighet. På vestsiden blir det tilsvarende litt svakere, der får du orkanvinden som blåser sørover, da kan du trekke fra bevegelseshastigheten. I tillegg bidrar orkanvindene til å presse vannet foran seg spesielt på østsiden av øyet, noe som kan gjøre stormfloen litt kraftigere. Samtidig er det neppe spesielt hyggelig å være på vestsiden av øyet heller.

– Hva skjer når orkanen treffer land?
– Da mister den drivkraften, fordi den ikke lenger blåser over varmt havvann. Da er det ingen forskjeller å utlikne lenger, og da dør den som regel kjapt ut. Men det kommer an på hvor raskt den beveger seg. Harvey ble jo liggende ved kysten en stund, og det var mye av grunnen til at den ble så ødeleggende. De verste orkanene er de som beveger seg sakte, fordi du får så enormt mye akkumulert regn. Noen steder rundt Houston regnet det for eksempel omtrent en meter på en snau uke.

– Global oppvarming gir kanskje ikke flere, men antakelig sterkere og våtere orkaner. Er det korrekt oppsummert?
– Ja, det er usikkert om den globale oppvarmingen vil gi flere orkaner, det vet vi ikke ennå. At de vil bli mer intense og i alle fall våtere er det i stor grad enighet om blant forskere. Det vi imidlertid også vet, er at stormfloene som følger med alle orkaner blir mer ødeleggende, fordi basishavnivået har steget og kommer til å fortsette å stige. Det betyr at du må legge det stigende havnivået til stormflonivået. Og det betyr igjen at en stormflo som før ville vært triviell, kan bli kostbar og farlig i fremtiden.

Bli abonnent!

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima