– Hardangerjøkulen i dag er i en svært sårbar tilstand, og vår studie av breens historie viser at den kan endre seg dramatisk selv ved ganske små endringer i klima, sier Henning Åkesson, ph.d.-stipendiat ved UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning.

I den nye studien har forskere fra Bjerknessenteret, Nederland og USA sett bakover i tid for å forstå hvordan Hardangerjøkulen i Sør-Norge påvirkes av klimaendringer. Forskerne har simulert historien til isbreen over de siste 4000 år, fra perioden som blir kalt midt-Holocen, da sommertemperaturene på våre breddegrader var to til tre grader varmere enn i dag. Nesten alle isbreer i Norge smeltet vekk i denne perioden, også Hardangerjøkulen. I dag er jøkulen Norges 6. største isbre.

[embed]https://vimeo.com/203421737[/embed]

Se animasjon av Hardangerjøkulen fra 4000 år siden og inn i framtiden. Film og animasjon av Henning Åkesson

Ifølge de siste klimascenariene for Norge, vil det bli omtrent tre grader varmere og trolig 10 prosent mer nedbør i slutten av århundret.

– Gitt en slik utvikling, viser våre beregninger at Hardangerjøkulen er helt borte i slutten av dette århundret. Og usikkerhetene i en slik prognose ligger ikke først og fremst i vår forståelse av klima eller isbreer, den ligger i hvorvidt vi klarer å snu våre utslipp av drivhusgasser i årene som kommer, sier Åkesson.

Konkurranse mellom snøfall og smelting

Henning Åkesson har brukt  en isbremodell utviklet ved NASA-Jet Propulsion Laboratory og University of California, Irvine for å simulere Hardangerjøkulens historie. Som datagrunnlag i modellsimuleringene benyttet Åkesson informasjon om fortidens klima og brevariasjoner fra innsjøsedimenter som får tilført smeltevann fra breen, og målinger fra NVE om dagens tilstand.

Hvert år dekkes en isbre av snø, som så smelter vekk i varierende grad følgende sommer. På en viss høyde er det helt likt i konkurransen mellom snøfall og smelting; breforskere kaller dette likevektslinjen.

En stor del av Hardangerjøkulens areal ligger nær dagens likevektslinje. Det betyr at en liten endring i balansen mellom vinternedbør og sommerens snøsmelting vil påvirke en stor del av breen.

– Breens topografi og dagens klima er slik at vi kan få årlig netto smelting over hele breen. Det betyr at ingen snø er igjen på toppen av jøkulen i september. Dette har skjedd et par ganger de siste årene. Vi forventer at dette kommer til å skje mye oftere i årene som kommer, og på grunn av dette vil Hardangerjøkulen smelte ned enda raskere, sier Åkesson.

Det er breer med flat topografi som er spesielt utsatt. Flere av Norges største isbreer ligner på Hardangerjøkulen, som Jostedalsbreen, Folgefonna og Svartisen.