Hamrer løs på en krympende bre
Adam Booth bruker slegge for å måle breisens tykkelse. Sleggeslagene lager lydbølger som fanges opp av seismikkmålere. Foto: Ellen Viste
Elleve elever fra Sandsli videregående skole ser på. Det er den første onsdagen i mai, og de har kommet til Finse for å se hvordan breforskere jobber. Snart skal de selv få svinge sleggen.
På breen har de selskap av fem klimaforskere – fra Bjerknessenteret, Universitetet i Bergen, Uni Research og University of Leeds. Sleggen er ett av redskapene forskerne bruker for å finne ut hvordan Hardangerjøkulen reagerer på klimaendringer.
Måler is med lyd
Adam Booth og Siobhan Prise har kommet fra Leeds til Finse for å måle snømengde og istykkelse på Hardangerjøkulen. Det er Adam som svinger sleggen, det er den tiende dagen i felt, og han nærmer seg 900 sleggeslag.
Adam forklarer elevene at de ved å dundre sleggen i isen bruker seismikk til å måle hvor tykk isen er. Vet de hvordan seismikk virker?
– Det er trykkbølger, svarer en av elevene.
– Nå svarte du mer korrekt enn jeg hadde ventet, sier Adam. – Og akkurat disse trykkbølgene er lyd.
Lyden av sleggen som treffer platen forplanter seg gjennom snøen, gjennom breisen, treffer sedimentene og fjellet under breen, reflekteres oppover og når overflaten igjen.
For å registrere når lydbølgene kommer opp igjen har Adam og Siobhan lagt ut en kjede av instrumenter som fanger opp lyden i en lang rekke bortover breen. Hvor lang tid det tar før lyden når hvert instrument, avhenger av hvor langt den må bevege seg gjennom isen.
Siobhan viser elevene hvordan de kan se bevegelsene på en dataskjerm. Resultatet forteller dem hvor tykk isen er.
Hardangerjøkulen krymper
Breforsker Atle Nesje holder opp et ark med en kurve som viser hvordan Hardangerjøkulen har trukket seg tilbake de senere årene. Elevene har satt seg i snøen foran ham. De kan selv se at breen nå stopper langt unna morenen. Atle peker på noen steiner lengre nede. Dit gikk breen i 2001. Atle har vært her hvert år siden 1982 og har fulgt breens utvikling fra år til år.
– Dette har de nylig hatt prøve i, sier geofaglærer Åse Heilund Midttun.
– Nå kan de se at det de lærer er relevant.
Atle peker på noen steiner lengre nede. Dit gikk breen i 2001. Atle har vært her hvert år siden 1982 og har fulgt breens utvikling fra år til år.
