Brukes den meteorologiske definisjonen av en nedbørsdag*, viser tilgjengelige observasjoner at i snitt er trenden, fra 1900 og fram til 2011, en økning på over en måned, 42 dager. Den meteorologiske definisjonen av en nedbørsdag er streng, alle dager det regner uavhengig av hvor mye.
Ser vi derimot på trenden for en “våt” dag definert som en dag der det er kommet mer enn 1 millimeter nedbør, som er en “følbar” mengde nedbør, viser statistikken over samme periode en økning på over 2 uker, 15 dager, i gjennomsnitt for Norge.
Det er observert en økning av våte dager for 93 prosent av alle stasjonene i Norge. Økningen er høyest på Vestlandet med 19 dager. Det har aldri blitt målt fl ere våte dager enn i 2011 da det i gjennomsnitt for Norge regnet nesten én måned, 29 dager, mer enn normalen (1961-1990).
Økning i årlig nedbør
Langtidstrenden i gjennomsnittlig årlig nedbør viser en økning på 21 prosent fra 1900 fram til 2011. Vi ser en økning over hele landet og på 96 prosent av stasjonene som har observasjoner som dekker hele perioden. Selv om økningen i prosent er relativt lik over hele landet betyr dette at i antall millimeter er det Vestlandet som har fått den største økningen der mange av stasjonene har en økning på over 0,5 meter i løpet av perioden. Så lenge vi har observasjoner har det aldri regnet mer enn i 2011 som var 31 prosent over 1961-1990 normalen.
Flere ekstreme hendelser
Å påvise forandringer i observerte ekstreme hendelser er vanskelig siden de per definisjon skjer sjelden, og i tillegg ofte er så lokale at målenettet ikke fanger dem opp. I tillegg kan resultatene være avhengig av hva vi velger å kalle ekstremt. I Norge har vi 72 nedbørsstasjoner med så å si daglige målinger siden 1900. Basert på dette datagrunnlaget har antall ekstreme nedbørshendelser* i snitt økt med 41 prosent fra 1900 fram til 2011 og vi ser en opphopning av ekstremnedbør de siste 30 årene. Det er en økning over hele landet, 83 prosent av stasjonene viser en økning, med de største utslagene på Vestlandet. 2011 hadde 64 prosent flere hendelser enn for 1961-90-normalen, men slo ikke toppårene 1934 og 1990.
Hvor lenge må vi vente på en ekstrem hendelse sammenliknet med før? Observerte tidsserier er ofte for korte til at en kan få pålitelige estimater av hvor ofte en ekstrem hendelse med en gitt verdi vil forekomme.
Hva er eksempelvis nedbørsmengden som statistisk vil oppstå én gang per 30. år? Ventetiden for en hendelse som skjedde hvert 30. år basert på observasjoner for perioden 1961-1990 var for perioden 1972-2011 redusert til 19.5 år. Med andre ord er det sannsynlig at en hendelse som kun hendte en gang hvert 30. år for få tiår siden nå vil skje hvert 20. år. Liknende forandringer ses for andre returverdier hvor ventetiden i snitt er redusert med 30 prosent fra 30 års periodene 1961-90 til 1972-2011. Beregning av returverdier brukes ofte til dimensjonering av infrastruktur (for eksempel avløp, veier, bruer, bygg).
Resultatene over setter spørsmålstegn ved om returperioder basert på historiske observasjoner vil være gyldig i et fremtidig klima. De bør derfor brukes med stor forsiktighet for infrastruktur som har en levetid på over 30 år.
Vær og klima
Kan vi si at en ekstrem værhendelse skyldes klimaforandringer?
Det er ikke mulig å si med sikkerhet at en ekstrem værhendelse skyldes klimaforandringer, men det er mulig å si noe om i hvor stor grad klimaforandringer kan forandre sannsynligheten for en ekstrem værhendelse. En analogi vil være hvis en av lottokulene var litt større enn de andre og at den derfor ville bli trukket oftere. Hvis den ble trukket 100 ganger, mens de andre kulene bare ble trukket 50 ganger, vil vi kunne si at sannsynligheten for å trekke den store kula var dobbelt så stor som for de andre, men vi kunne ikke si hvilke av de 100 gangene den ble trukket som skyldes at den var noe større. På samme måte kan klimaforandringer forandre sannsynligheten for en ekstrem værhendelse, men vi kan ikke med sikkerhet si om en enkelt værhendelse skyldes klimaforandringer.