Endelig er de ferdige. Over ti år har det tatt å samle inn og gå gjennom alle publiserte geologiske data over den siste istiden. Nå er datasettet og den nye gjenskapingen av isdekket klart til bruk for hele forskningssamfunnet.
Da den siste istiden var på sitt største, var Nord-Europa dekket av et 2–3000 m tykt lag is. En ny rekonstruksjon av dette isbredekket viser hvordan klima og isbreer spiller sammen, hvordan isdekket vokser og trekker seg tilbake.
– Dette er et resultat av flere år med slitsom forskning. Vi har gått gjennom all eksisterende litteratur fra de siste femti årene og det har vært mye arbeid med å sammenligne og foredle de innsamlede dataene, sier Anna Hughes.
Hun er geolog ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret, og har vært sentral i prosessen rundt den nye datasamlingen.
Siden 2005 har forskere ved Institutt for geovitenskap samlet og evaluert tidligere publiserte data og geologiske observasjoner som er relevante for å kunne gjenskape hvordan isen har vokst og trukket seg tilbake i løpet av den siste istiden. Den nye datasamlingen inneholder mer enn 5000 dateringer som strekker seg fra et område fra kontinentalsokkelen vest for Irland og til de russiske slettene i øst.
Resultatet er den første versjonen av databasen som har fått navnet DATED (DATabase of Eurasian Deglaciation). Datasettet er tilgjengelig for vitenskapssamfunnet på PANGAEA.
Ny gjenskaping av isdekket
De store isbredekkene som lå over Nord-Amerika og det nordlige Europa gjennom den siste istiden, viser en effekt av naturlige klimaendringer på sitt mest dramatiske. Kartserien forskerne nå har satt sammen, viser hvordan isen vokste og trakk seg tilbake over Europa, Russland og Barentshavet for 40.000–10.000 år siden. I gjenskapningen ser man hvordan isen har variert i størrelse.
En lignende syntese av data har ikke blitt gjort siden 1981, da bare en håndfull av data var tilgjengelige.
