Da Paris-avtalen ble vedtatt, fikk FNs klimapanel beskjed om å finne hvor store konsekvenser det vil få om man klarer å begrense oppvarmingen til 1,5°C fremfor 2°C. Forskere verden over kastet seg rundt, mange av resultatene er klare og i oktober kommer en rapport om dette.

Blant spørsmålene man har lett etter svar på er hvordan såkalt kortlivete klimadrivere påvirker klimaet. Bjørn Samset er blant forskerne som har forsøkt å finne ut av det.

2°C: – Aller først: Hva menes egentlig med klimadrivere?

Bjørn Samset: – En klimadriver er et begrep vi bruker om alt som får klimaet til å forandre seg. Hvis du for eksempel hadde malt all sanden i Sahara svart, ville ørkenen reflektert mindre sol, og blitt varmere. Da ville denne svartmalte sanden vært en klimadriver.

Den kanskje mest kjente klimadriveren, er CO₂. Endrer vi mengden av CO₂ i atmosfæren, endres energibalansen på jorden, og klimaet drives langsomt over i en ny tilstand.

– Og hva betyr det at en klimadriver er «kortlivet»?

– Det handler om at klimadriveren forsvinner ganske fort.

Sot, for eksempel, er en kortlivet klimadriver. Normalt blir den bare i atmosfæren i 3-4 dager. Klarer vi å stoppe å slippe ut sot fra alle verdens industriprosesser i morgen, ville den målbare klimaeffekten fra soten vært vekke innen slutten av neste uke, kanskje.

CO₂, derimot, er ikke en kortlivet klimadriver. Selv om CO₂ er del i et kretsløp, er det en nokså fininnstilt balanse, og når man øker konsentrasjonene endres klimaet på lang sikt. Det kan ta hundrevis til tusenvis av år før jorden rekker å hente seg inn igjen.

– Hvilke stoffer snakker vi om her, hvor kommer de fra, og nøyaktig hvordan påvirker de klimaet?

– Kortlivete klimadrivere kan være flere ulike stoffer som kommer fra mange typer prosesser. Partikler, støv, sand, sjøsprøyt og røyk. Enkelte svovelforbindelser, som sulfater fra utslipp av svoveldioksid, er også viktige klimadrivere globalt sett. Ozon, som vi husker fra diskusjonen om ozonlaget, produseres også i enkelte prosesser nede ved bakken. Her er den først og fremst en kraftig drivhusgass.

Det alle disse har felles, er at de ikke lever lenge i atmosfæren. De kan påvirke klimaet kraftig når de er til stede, men det varer ikke lenge. De må altså tilføres hele tiden for å ha betydning.

Opphavet deres, er typisk fra industriprosesser, og alt som involverer forbrenning av organisk materiale. Partikkelfilteret vi har på dieselbiler er nettopp for å stanse partikkelforurensning. Gamle kullkraftverk er en annen viktig kilde. Nyere kullkraftverk har gjerne bedre renseteknologi, og slipper ut mindre os og partikler. Åpne ildsted er enda en kilde. Har du en rentbrennende peis, kan du for eksempel knapt se at det kommer røyk fra pipa. Har du en åpen grue, derimot, kan det ryke kraftig.

– I forskningen deres snakker dere om aerosoler. Hva mener dere da?

– Da snakker vi om svevende partikler av en viss størrelse. Tenk på engangsgrillen: Røyken er stort sett slike partikler. Aerosoler er spennende fordi de er såpass store at de påvirker solstrålingen når den kommer inn. Da vulkanen Pinatubo på Filippinene hadde et voldsomt utbrudd i 1991, sendte den mengder av røyk og da særlig svovelforbindelser 20-30 kilometer opp i atmosfæren. Sommeren etter gikk temperaturen ned med nesten en halv grad på den nordlige halvkule. Den nedkjølingen varte i et par år. Når partiklene kommer så høyt opp i atmosfæren, er de over skyene og nedbøren som vanligvis fjerner dem raskt. Da henger de – og påvirkningen fra dem – igjen lenge.

Slike naturlige aerosoler forekommer mange steder, og kommer fra helt naturlige prosesser. Det blåser for eksempel masse sand fra Sahara ut over Atlanterhavet hver dag, sjøsprøyt, røyk fra skogbranner og så videre. Men de forsvinner altså normalt raskt.

I tillegg til disse naturlige aerosolene, har vi menneskeskapte – fra industri, fra veistøv, fra gamle dieselmotorer, og fra ufullstendig forbrenning generelt. Vi vet vel alle at når fossile brensler forbrennes slippes det ut CO₂, men det slippes også som regel ut denne typen aerosoler. Skipsfarten, for eksempel, der slippes det ut mye svovelforbindelser. Noe de nå har lovet å rydde opp i.

– Hvilken rolle spiller de for klimaet?

– Det er det vi har forsøkt å finne ut av. Husk vulkanen jeg nevnte tidligere. Naturlige aerosoler kan ha sterk effekt. Da lurer vi selvsagt på hvilken betydning alle aerosolene fra industri og annen menneskelig aktivitet har. Og de ser også ut til å være svært viktige: I dag er verden mellom 0,5°C og 1°C kaldere enn den ville vært uten disse aerosolene.

Det er fordi de ligger rundt oss som en nesten usynlig røyksky. Solstrålene som treffer dem reflekteres tilbake i stedet for å varme opp overflaten. Samtidig gjør de faktisk skyene hvitere. Jo flere urenheter i lufta, jo lettere dannes det dråper. I forurenset luft får du derfor lyse skyer med masse små dråper. I nesten ren luft, derimot, får du mørke skyer med store, tunge dråper.

En komplikasjon er imidlertid at det er ett viktig unntak fra regelen om at aerosoler virker nedkjølende. Svart røyk, fra for eksempel en dårlig dieselmotor eller en engangsgrill, inneholder sot. Og denne soten tar opp solstråling. Den varmer opp luften rundt seg.

– Hva med miljøet og folkehelsa?

– Aerosoler er ikke bra for folkehelsa. Verdens helseorganisasjon anslår at luftforurensning forårsaker seks millioner for tidlige dødsfall globalt hvert år. Da er det stort sett aerosoler det dreier seg om. Vi snakker altså om at millioner av mennesker hvert år rammes av luftveissykdommer, slag, hjerte- og karsykdommer og kreft på grunn av aerosoler.

Selv i Norge, der vi har relativt ren luft, kan vi merke det, spesielt i byene på kalde, vindstille vinterdager. Men hvis du har vært i Beijing på en dag med mye forurensning, kan det ikke sammenliknes. Vi som er vant til luften her i Norge går jo i frø – vi føler at vi ikke får puste.

– Hvor er denne klimapåvirkningen sterkest?

– Der hvor vi har de største utslippene. Sør og øst i Asia, i Midtøsten og deler av Afrika. Samtidig er det sånn at selv om aerosolene ikke beveger seg så langt, påvirker de temperaturen, og temperaturendringen henger igjen lenger enn stoffene som skapte den. Så disse aerosolene kan også påvirke Arktis, både direkte og indirekte. Jeg nevnte soten: Oppvarmingen fra sotutslippet i Asia – den varmen du får fra atmosfæren på grunn av det, flytter seg nordover og påvirker Nordpolen. Så påvirkningen er størst der utslippene er, men effektene kan sees over hele verden.

– Sier du at samtidig som aerosoler kjøler ned klimaet lokalt kan de varme Arktis?

– Ja, under gitte forutsetninger. Sot har mindre påvirkning på temperaturen enn sulfater, og det er stort sett sulfatene som kjøler jorda. Men sot tar altså opp solstråling. Slippes soten for høyt opp, vil den varme opp lufta, som allerede kan være på vei nordover. Da kan den bidra til å varme Arktis.

Hvis du synes dette er forvirrende, er du ikke alene. Bildet er ikke helt klart ennå. Men det er også derfor vi må få rede på alle detaljene om aerosolene. Dess mer vi klarer å redusere effekten fra de langvarige klimadriverne, dess viktigere blir det å forstå hva de kortvarige klimadriverne gjør.

– Mange steder i verden, for eksempel i Kina, jobbes det med å få ned den lokale luftforurensningen. Altså aerosolene. Hva skjer med klimaet da, dersom de samme stoffene bremser oppvarmingen?

– Helt enkelt vil den globale oppvarmingen gå raskere. Nå skal det sies at den effekten på jorden som helhet, vil ikke bli kjempestor. Fordi partikkelutslippene er spredt. Kina og India har en stor andel, men den utgjør likevel bare 10-15 prosent av totalen. Det vil også i praksis være nærmest umulig å kvitte seg med alt på en gang.

Men lokalt, der de slippes ut, kan det være viktig. Tenker du på Sørøst-Asia, vet vi at aerosolene har endret nedbørsmønsteret. Det har endret ekstremregnet, og påvirket monsunsirkulasjonen slik at monsunen er blitt svekket. Den er mindre våt. Nå har vi global oppvarming, det blir varmere, og det vil være med på å gi mer regn i Asia igjen. Fjerner vi aerosoler vil det bedre luftkvaliteten, men det vil sannsynligvis også gi mer regn, mer ekstremvær og kraftigere monsun.

Dersom disse endringene skjer raskt, og det kan se ut som om de gjør det, vet vi ikke hvor raskt regnfallet vil endre seg igjen. Særlig ekstremregnet. Så kan man si at når endringen kommer, blir det kanskje mer regn, men det blir jo bare slik det var før. Og det er man formodentlig vant til. Det er sant, men samtidig har vi også sett en enorm befolkningsvekst. Folk bor og driver landbruk på andre steder og andre måter enn de gjorde før. Byene er større, og de er rett og slett ikke rigget for å motta mer regn. Dette har derfor med klimatilpasning å gjøre: Fjerner vi luftforurensningen, må vi være klar over at det kan få konsekvenser. Og de kan komme raskt.

– Vet vi hvordan aerosolene påvirker nedbøren i andre deler av verden?

– Ikke i veldig stor grad. Men vi vet at aerosolene har gjort Middelhavsområdet tørrere, og regner også med at røyk fra branner har bidratt til å gjøre det sørlige Afrika tørrere. Og så ser vi at sirkulasjonsmønstrene er påvirket. Men vi vet ikke nok.

– Hvilke praktiske konsekvenser bør denne kunnskapen få? Bør vi endre på politikken og prioriteringene våre?

– Bare for å gjøre det helt klart: Selvsagt skal vi få slutt på luftforurensningen. Men vi må være klar over at også det har en pris. Det kan gi en raskere global oppvarming enn vi har sett for oss. Skal vi nå togradersmålet, må vi derfor kutte drivhusgassene enda raskere enn vi har gjort før.

Nå vet jeg at framtidsscenariene som skal ligge til grunn for neste IPCC-rapport er i ferd med å endres, nettopp for å ta hensyn til aerosolene, på grunn av denne forskningen. Det er bra, for da kan vi få bedre og mer realistiske anslag for karbonbudsjett, for eksempel. Så vi ikke lurer oss selv.