Ekspertintervjuet: Sommerværet i fremtiden - Energi og Klima

Ekspertintervjuet: Sommerværet i fremtiden

Sommerværet 2018 satte en støkk i mange. Men hva har vi egentlig i vente i årene som kommer? Gunnar Myhre fra CICERO forklarer.

Etter en tørr, varm sommer har havren i Gåseberg i Sverige bare så vidt vokst seg høy nok til at skurtreskeren kan høste. Foto: aka CJ (via Flickr.com)

2°C: – Hva skjedde egentlig med været i sommer?

Gunnar Myhre: – Det ble en veldig spesiell sommer. Vi hadde veldig stabilt høytrykksvær, særlig i juli og helt til starten av august, og vi hadde også en liknende periode i mai. Global oppvarming gir varmere vær over våre områder, det vet vi. Det som er mer usikkert, er hvordan klimaendringene påvirker disse stabile situasjonene, som den vi så i sommer. Der er ikke forskningen helt satt ennå. Det kan for eksempel tenkes at det påvirkes av at Arktis varmes opp raskt, noe som gjør at temperaturdifferansen mellom Arktis og sørligere strøk blir mindre. Det er en del variasjon i litteraturen når det gjelder akkurat det.

– Hva kan vi vente oss av sommerværet i årene som kommer her hjemme?

– Først av alt det viktig å huske at selv om sommerværet var veldig stabilt denne gangen, med et høytrykk som ble liggende over tid, er det ikke gitt at vi vil se det samme i fremtiden. Generelt har vi stor variasjon i sommerværet hos oss. Vi vil nok se det i fremtiden også. Det er for eksempel ikke grunn til å vente store endringer i nedbørsmengden på sommeren. Det vi kanskje vil se, er at det kan bli svakt mindre nedbør helt i sør, og mer i resten av landet. Det er vi ganske sikre på.

Selv om den totale mengden nedbør ikke vil endres svært mye, kan hyppigheten og mengden i kortere perioder variere stort. Det kan virke som om vi vil få lengre perioder med tørt vær, og så mye nedbør på kort tid. Altså at regnet – når det kommer – vil falle mer intenst og hyppigere. Samtidig må vi forvente en stor årlig variasjon i sommernedbør. Og kanskje vil vi også se at forskjellen mellom de tørreste og våteste somrene øker.

Vi støtter Tograder-prosjektet:

Tendensen er tydeligst på de mest ekstreme oppvarmingsscenariene og et stykke frem i tid. Men vi ser samme tendensen også et par-tre tiår fremover, om enn svakere. Det vi vil merke mest er en gradvis oppvarming og mer ekstrem nedbør.

Ekspertintervjuet

Navn: Gunnar Myhre
Stilling: Forskningsdirektør, CICERO Senter for klimaforskning
Aktuell: Erfaren klimaforsker, innledet på CICEROs møte 23. august om sommerværet

– Hvilke ringvirkninger kan vi se for oss at endringer i sommerværet vil få? Vil vi se materielle skader? Tap av menneskeliv?

– Materiell skade tror jeg vi vil se i forbindelse med ekstremnedbør. Da snakker vi om overvannsproblematikk. Spesielt i tettbygde strøk kan flomskadene bli store. Vi så ikke mye av det i sommer, men i fjor førte dette til skader, for eksempel.

Det vil også bli utfordrende å være bonde i fremtiden. Lengre perioder med tørt vær, så kortvarig, intensiv nedbør – det passer ikke spesielt godt for jordbruk. Du får tørt jordsmonn, nedbør oppå, større avrenning, større fare for at korn blir slått i bakken og legger seg. Men som sagt: Selv om landbruket i år har fått betydelige skader, forventer jeg ikke at sommerværet fra i år skal bli noen ny normal. Dette var spesielt. Det kan skje igjen, og kanskje hyppigere enn historisk, men det er ikke å forvente at dette er en typisk sommer.

Når det gjelder tap av menneskeliv, er det noe jeg tror vi vil se mindre her enn i sørligere strøk, der varmen vil bli mer intens. Men vi hadde lange perioder i sommer med høy temperatur, og kan tenke oss år med enda høyere temperaturer enn vi så i sommer. Det kan få i verste fall konsekvenser for gamle og syke, som vi har sett i andre land.

– Hvilke konsekvenser kan det få for forsyningssikkerhet av f.eks. mat, vann, strøm?

– For å ta strømmen først, vannmagasinene er vanskelig å forutsi. Per i dag har vi ikke tilstrekkelig sikre sesongvarsler. Det gjør det vanskelig for kraftselskapene å vite før smeltingen om de bør tappe ned magasinene for å hindre flom, eller om de bør lagre opp i tilfelle sommeren blir tørr. Det kan også være at det blir større variasjon mellom våte og tørre år, noe som gjør det enda vanskeligere å forutsi hva man skal gjøre.

Med tanke på vannforsyning klarte man jo i stor grad å håndtere det i år, med visse restriksjoner enkelte plasser. I utgangspunktet er det ingen grunn til å tro at det skal bli mer ekstremt. Men da snakker vi om forsyning til husholdninger og institusjoner. For landbruket er situasjonen en annen.

Det er indikasjoner på at vi får lengre perioder med tørke før mer intens nedbør. Dette må man planlegge for i landbruket. Spesielt fordi vi nå har sett i flere år at mange får problemer med innhøstingen fordi alt har blitt så vått. Det at det blir mer nedbør på høsten, er en veldig robust tendens i modellene.

– Hvilke tiltak bør vi treffe for å møte sommerværet i fremtiden?

– Klimaplanlegging blir helt sentralt. Spesielt kanskje på kommunalt nivå. Vi bør også jobbe for å forbedre værvarsling, spesielt for spesielle hendelser. Da tenker jeg først og fremst på ekstremnedbør.

Men det viktigste er å være forberedt på det uventede. Det er viktig at man ikke ser seg blind på tidligere observasjoner. Man må begynne å tenke utenfor det man har opplevd før. Det gamle erfaringsgrunnlaget er ikke tilstrekkelig. Klimaendringene vil gi overraskelser.

Bli abonnent!

2°C drives av

I samarbeid med

Støttes av

Kommentarfeltet er stengt.