2°C: – Rapporten handler om å begrense oppvarmingen globalt til 1,5°C. Hvorfor er dere da opptatt av det som skjer på regionalt plan?

Nathalie Schaller: – Når Parisavtalen nevner konkret 1,5°C og 2°C, er det nyttig for klimaforskere. Men for alle som må leve med klimaendringene og håndtere konsekvensene av dem, gir det ikke like mye mening. Du kan ikke strekke armen ut av vinduet om morgenen og kjenne på den globale snittemperaturen. Det er nemlig ikke slik at det som skjer globalt gjenspeiles i alt som skjer regionalt. Vi hadde en veldig kald måned i mars, og siden en varm mai i store deler av Norge. Det kan vi neppe lese av den globale gjennomsnittstemperaturen for de samme månedene.

I tillegg vil den globale oppvarmingen virke sterkere på nordlige breddegrader enn nærmere ekvator. Derfor er vi nødt til å forstå bedre hva som skjer på lokalt plan, når temperaturen i snitt går opp. Og til slutt: Rundt 80 prosent av jordens overflate er hav. Når vi snakker om 1,5°C oppvarming i gjennomsnitt, handler det altså mye om hva som skjer over havene. Men oppvarmingen går raskere over landområdene. Skal vi vite hvordan en økt global gjennomsnittstemperatur vil påvirke oss mennesker, må vi vite hva som skjer der hvor vi bor.

– Og derfor har dere sett blant annet på såkalte klimaekstremer. Hva har dere funnet ut?

– Vi tok for oss data fra klimamodellkjøringer, for å se hva som skjedde om vi skrudde opp temperaturen til 1,5°C fra førindustriell tid. Det sammenliknet vi med en halv grads høyere, 2ºC. Vi kjørte modellene for hele verden, men valgte så ut seks bestemte områder som vi studerte nærmere. Blant annet middelhavsområdet og Nord-Europa.

Det vi fant generelt, var at ekstremtemperaturene økte vesentlig med et snitt på 2°C sammenliknet med 1,5°C. Flere hetebølger, med andre ord. I tillegg fant vi at minimumstemperaturen nattestid økte overalt. Det er viktig: Blir det 20-25°C om natten, er det vanskelig å ha det tilstrekkelig kjølig der vi sover. Det er viktig med tanke på helsa.

– Apropos helse: I en annen artikkel studerer dere om det er forskjell på dødelighet som følge av varme fra 1,5 til 2 grader oppvarming. Hva dreier det seg om?

– Her var det klimaforskere som bidro med temperaturframskrivinger, og epidemiologer som i sine modeller brukte våre data til å beregne dødeligheten. Ideen bak er enkel: Når utetemperaturen avviker fra det optimale, har dødeligheten en tendens til å gå opp. Dersom det blir kaldere, kan folk fryse i hjel – for eksempel hjemløse. Dersom det blir varmere, rammer det særlig små barn og eldre. De kan bli dehydrerte, få hjerteproblemer, heteslag og så videre.

Vi tok for oss London og Paris, og beregnet antall temperaturrelaterte dødsfall med henholdsvis 1,5°C og 2°C oppvarming. Siden sammenliknet vi det med beregnete dødsfall med dagens gjennomsnittstemperatur, og med de observerte dødstallene fra 2003, da en kraftig hetebølge herjet Europa. Igjen fant vi en klar økning fra 1,5°C og 2°C oppvarming, der tallene for 2°C oppvarming lå opp mot dødstallene fra 2003.

– Er den økningen lineær? Altså, er det en jevn økning i antall døde fra 1°C oppvarming til 1,5°C, og så like mye derfra og opp til 2°C?

– Det kommer an på. Som jeg nevnte i sted: På høyere breddegrader vil snittemperaturen øke med mer enn det globale snittet, nærmere ekvator antakelig mindre. Det betyr også at 1,5°C til 2°C oppvarming globalt kan få helt ulike utslag. Alt avhenger av hvilken by du ser på.

Samtidig: Her i nord er vi vant med høyere temperaturvariabilitet gjennom døgnet og året. Det er større forskjell på maksimums- og minimumstemperatur her enn det er i tropene. Der er temperaturen nokså jevn året rundt. Derfor kan det være enklere for både samfunn og økosystemer her i nord å tilpasse seg oppvarming som er høyere enn det globale snittet. I tropene kan samfunn og økosystemer slite med å tilpasse seg selv en mer beskjeden oppvarming.

– En tredje artikkel du er med på omhandler det som kalles «urettferdighet» i fordelingen av konsekvenser. Hvordan måler dere det, og hvorfor er det viktig?

– For å ta definisjonen først: Kollegene mine bruker her uttrykket inequity på engelsk. Det definerer de som en situasjon der noen land eller befolkningsgrupper er spesielt sårbare for og rammes hardere av konsekvensene av klimaendringene enn deres andel av utslippene skulle tilsi. Altså, hvis et land har lave utslipp totalt, men er sårbare for klimaendringer og rammes uforholdsmessig hardt, kalles det «urettferdighet» i denne sammenhengen.

Som nevnt over, vil man i tropene neppe oppleve den mest dramatiske temperaturøkningen. Likevel kan konsekvensene bli dramatiske med en halv grads ytterligere oppvarming, fordi økosystemene og samfunnene der har vanskeligere for å tilpasse seg. Det er også der vi finner mange av verdens fattigste land. I den mer tempererte delen av verden, og spesielt på den nordlige halvkule, finner vi mange av statene med høyest utslipp. Men her er vi av mange årsaker i bedre stand til å tilpasse oss.

Vi har brukt flere ulike indekser for å illustrere dette, der vi tar for oss blant annet bruttonasjonalprodukt og utslipp av klimagasser per innbygger, og ser på sammenhengen mellom disse faktorene og de beregnede konsekvensene av oppvarmingen. Vi ser spesielt store forskjeller dersom vi ser på varme – dette rammer fattige, mindre tilpasningsdyktige land spesielt hardt. Med nedbør er bildet mer sammensatt, men det er tendenser også der til at fattigere land opplever de tøffeste konsekvensene.

– Helt til slutt: Hva sier disse resultatene oss? Hva bør politikere og klimaforhandlere gjøre nå?

[rp4wp]

– På overflaten virker det kanskje ikke dramatisk med en økning fra 1,5°C til 2°C oppvarming. Men vi viser at det kan få alvorlige utslag regionalt, spesielt dersom vi ser på ekstremtemperatur. Ser vi på ekstremnedbør, er bildet mer uklart. Her vil noen regioner bli våtere, andre tørrere, andre igjen vil se liten endring.

Vi ser altså tydelige konsekvenser i regionale klimaforhold dersom vi går fra en 1,5°C verden til en 2°C verden. Det er grunn nok i seg selv til å jobbe for 1,5°C. Konsekvensene for klimaet vil i neste omgang ha vidtrekkende konsekvenser for samfunnene. Og til slutt ser vi også at disse konsekvensene vil være ulikt fordelt – der land i den fattige delen av verden generelt vil få det tøffere enn vi i den rike. Det gir oss også etiske grunner til å begrense oppvarmingen til 1,5°C.