Ekspertintervjuet: Fornybart og karbonfangst kan gi ren strøm

Utslippsfri kraftproduksjon er avgjørende for det grønne skiftet, forteller Nils Røkke, direktør for bærekraft i SINTEF.

Vindkraft er en stor bidragsyter til avkarbonisering av kraftproduksjonen.Foto: Dirk Ingo Franke cba

2°C: – Hvorfor er det viktig å gjøre strømproduksjonen utslippsfri?

Nils Røkke: – Forbrenning av kull og naturgass til energiformål står for omtrent 60 prosent av CO2-utslippene i verden. Skal vi nå klimamålene våre, må vi avkarbonisere fossilbasert kraft- og varmeproduksjon.

Ekspertintervjuet:

Foto: Thor Nielsen
Navn: Nils Røkke
Stilling: Direktør for bærekraft i SINTEF
Aktuell: Røkke er en ledende ekspert på energiproduksjon og klimateknologi, og er nyvalgt leder for Den europeiske energiforskningsalliansen EERA.

– Hva er de største karbonutslippskildene innen strømproduksjon i dag?

– Kullkraftverk står for 40 prosent av utslippene, men er gledelig nok på vei ned. Gass er på andreplass og på vei opp, mye som erstatning for kullkraft. Gasskraft gir normalt rundt halvparten av CO2-utslippet av kullkraft.

– Hvor ligger de tekniske utfordringene i å gjøre strømproduksjonen utslippsfri?

– Skala er viktig. Vannkraft utgjør om lag 17 prosent av kraftproduksjonen i verden i dag, og det vil neppe endre seg dramatisk. Da må man tenke på hva det vil bety å skalere sol- og vindkraft fra dagens 4 prosent til over 40 prosent i begge produksjoner, i en verden der kraftbehovet er enda større enn i dag.

Støtteannonser:

– Og selv om en helt avkarbonisert kraftforsyning «bare» vil legge på beslag på snaut én prosent av verdens areal, er det mye sammenlignet med hvor lite som i dag er belagt av fornybart og hvor kontroversielt dette er mange steder. Jeg mener også CCS, altså karbonfangst og -lagring, bør bli raskere utbredt. Kan man produsere kraft fra fossile kilder med lavt klimagassutslipp og til konkurransedyktig pris, må man ha et pragmatisk syn på dette.

– Hva står i veien for at utviklingen kan gå fortere?

Skal vi få i gang endringsprosesser, må det tas modige politiske skritt

– Veksten går ikke raskt nok. I dag er det i stor grad markedet som styrer utviklingen, skal vi få i gang endringsprosesser, må det tas modige politiske skritt. Tenk på Tysklands beslutning om kjernekraftverk og solkraftsatsingen, Sveriges mål om bærekraftig og selvforsynt energi, Danmarks satsing på vindkraft og Storbritannia som har redusert kullbruken med to tredeler siden 2000. Vår hjemlige paradegren er lavutslippsbiler. Lovgivning og insentiver virker, spesielt når de kan samvirke. Klimalovgivning må blir mer bindende og eksplisitt, slik miljølovgivningen ellers er.

– Hva har skjedd med teknologien på dette feltet de siste årene?

– På sol og vind har utviklingen vært ekstrem: kostnadene har falt med 15-25 prosent hver gang installert kapasitet er doblet de siste 20 årene, mye det samme har vi sett på batterier. Brenselceller er også blitt drevet ned i pris. I England og Skottland er nå offshore vindprosjekter uten subsidier konkurransedyktige på pris med kraft fra naturgass, ingen ville trodd det for ti år siden. Solcellene fikk en opptur da Tyskland startet sin energirevolusjon, som ble opptakten til en enorm produksjonsøkning med fallende priser. Nå er produksjonskjedene godt fungerende på solceller og sol og vind utkonkurrerer normal fossil kraftproduksjon på steder med gode sol- og vindressurser.

– Hvilke andre gjennombrudd kan vi vente?

Norge må ta del i denne utviklingen og få til verdiskaping basert på våre egne ressurser og kunnskap

– Endringene som kommer vil kreve smartere og mer robuste nettsystemer for transport og lagring av kraft mellom et stort antall produsenter og konsumenter som kan respondere raskt. Vi trenger storskala batterier og systemer for mellomlagring på lengre tidsskala, for eksempel hydrogen. Norge må ta del i denne utviklingen og få til verdiskaping basert på våre egne ressurser og kunnskap. Vi har maritim og offshore kunnskap for offshore vind, avanserte materialer for solkraft, nye løsninger for storskala produksjon av hydrogen – også fra fossile kilder med CCS og verdiskaping basert på vannkraften vår. Jeg har store forventninger til Forskningssentrene for Miljøvennlig Energi (FME) som er etablert i Norge. Dette er gode utgangspunkt for verdiskaping. Forskning nytter!

Bli abonnent!

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima