Hva innebærer egentlig klimasinne? Og hva kjennetegner de av oss som blir sinte når praten eller tankene kommer inn på klimasaken? Fra filmklippet av en tydelig sint Greta Thunberg på klimatoppmøtet i FN i 2019, til voldsomme demonstrasjoner mot klimapolitikk i Frankrike: Sinne er en relevant følelse å snakke om i klimasaken.

Vi snakker med

Thea Gregersen er forsker ved NORCE.

Men det er også en følelse som så langt har fått mye mindre oppmerksomhet enn for eksempel bekymring, frykt og håp, sier klimapsykolog Thea Gregersen. Hun står bak en ny studie om klimasinne som har vakt stor oppmerksomhet internasjonalt.

<2°C: – Aller først: Hva er det med klima som gjør folk sinte?

Thea Gregersen: – Sinne henger sammen med å oppleve noe som urettferdig og føle at noe, eller kanskje oftest noen, står i veien for et ønsket mål. Det målet kan for eksempel være å redusere klimagassutslipp og bremse klimaendringene. Målet må være noe vi bryr oss om for at det skal gi oss en følelsesmessig reaksjon.

Det er mange grunner til at man kan tenke at klimaendringene er urettferdige. Noen land og grupper har for eksempel mer ansvar enn andre for utslipp. Mens andre grupper merker i større grad de negative konsekvensene av klimaendringene.

Klimasinne i mer positivt lys

– Men er det egentlig så konstruktivt å bli sint?

– Tradisjonelle teorier om følelser forteller oss at ulike følelser setter i gang ulike reaksjoner hos oss. Tristhet og skam, for eksempel, utløser gjerne passive reaksjoner, som at vi trekker oss litt tilbake. Andre følelser, som sinne, er veldig aktive og utadrettede. Veldig enkelt sagt: Er du trist, kan det være lett å bli sittende litt passivt for seg selv og fokusere på alt som allerede er tapt. Blir du sint, vil du heller rekruttere likesinnede og gå ut i gatene for å stille politikerne til ansvar.

Men det er riktig som du antyder, tradisjonelt har sinne ofte blitt sett på som noe negativt, fordi de typiske reaksjonene har blitt knyttet til aggresjon, straff og gjengjeldelse. Det høres jo ikke så hyggelig ut. Samtidig er det tydelig at sinne har spilt en viktig rolle i ulike bevegelser som har kjempet for sosial rettferdighet, som kvinnebevegelsen. Og nyere forskning har stilt klimasinne i et mer positivt lys ved å vise at det kan henge sammen med både individuell og kollektiv handling, at man prøver å faktisk gjøre noe med det. I tillegg viste en studie fra Australia, publisert i 2021, at tristhet og frykt knyttet til klimaendringene kan henge sammen med negative utfall som depresjon, angst og stress. De fant ikke dette for klimasinne. Det er altså mulig at klimasinne er mer konstruktivt for mental helse enn andre negative klimafølelser.

Hva du føler når du tenker på klima

– Hva gjorde dere i deres studie?

– Vi stilte først nordmenn spørsmålet om i hvilken grad de føler sinne når de tenker på klimaendringene og alt de forbinder med det. De som svarte at de følte noe, sterkt eller svært sterkt sinne når de tenker på klimaendringene, fikk et åpent spørsmål om hva det er med klimaendringene som gjør dem sinte.

I tillegg ville vi undersøke om de som rapporterte mer klimasinne også rapporterte mer klimaengasjement. Om de prøver å redusere klimautslipp i hverdagen, om de ville støttet et politisk tiltak som å øke avgifter på bensin og diesel, og om det er sannsynlig at de vil delta i en klimaprotest. Til slutt undersøkte vi også hvorvidt innholdet i sinnet, altså hva folk egentlig er sinte på, kan påvirke sammenhengen med engasjement.

– Var det mange som viste seg å være sinte?

– Litt under halvparten, 48 prosent, rapporterte at de i alle fall «i noen grad» opplevde sinne når de tenkte på klimaendringene. Det gjennomsnittlige sinnenivået var lavere enn nivået for de fleste andre følelsene vi inkluderte i undersøkelsen, altså tristhet, frykt og håp, men høyere enn skyld.

Samtidig ser vi at sinne henger sammen med høyere nivåer av tre av disse andre følelsene, tristhet, frykt og skyld. Og at de som føler sinne typisk også rapporterer noe mindre håp. Vi fant også at kvinner, yngre aldersgrupper og de som plasserer seg lenger til venstre, politisk rapporterer mer sinne.

Klimasinte er ofte engasjerte, men …

– Hva var de sinte på?

– Oftest fant vi at sinnet var rettet mot noe som har med klimaendringenes årsaker å gjøre. Menneskelige handlinger og kvaliteter – at folk ikke gjør nok eller ikke bryr seg. Eller frustrasjon over manglende handling eller prioritering fra politikere. Noen var også sinte på klimaskeptikere og prioriteringen av penger over natur. Eller på konsekvensene klimaendringene vil ha for natur eller mennesker.

Det var også en gruppe, 10 prosent av de som svarte, som skilte seg tydelig ut fra de andre ved å være sint på aspekter som klimatiltak eller klimakommunikasjon. Disse passer nok ikke inn i typiske definisjoner av klimasinne og viser at vi kanskje må bruke andre mål når vi vil se på sammenhengen mellom klimasinne og atferd.

– Men var de sinte også mer engasjerte?

– På noen områder. Klimasinne hang sammen med et ønske om å delta i en klimaprotest. Noe vi ikke var så overrasket over: Når noen står i veien og må stilles til veggs, er jo en protest kanskje en effektiv måte å oppnå det på. De sinte er også mer tilbøyelige til å støtte politikk som høyere avgift på bensin og diesel.

– Dere finner imidlertid ikke at sinne henger sammen med mer individuelle adferdsgrep, som å forsøke å redusere utslipp i hverdagen. Er ikke det litt rart?

– Nei, det passer egentlig med det teoretiske rammeverket. Sinnet er ofte rettet mot eksterne aktører. Mange pekte for eksempel på politikere. Protester er jo kollektiver av folk som samles om en felles sak. Da er sinne relevant. Å kutte egne utslipp i hverdagen er en individuell handling. Da gir det mening at følelser som tristhet og frykt er mer relevant.

Det viste seg også at hva folk er sinte for, er relevant for hvordan de engasjerer seg.

De kontrære

– For eksempel?

– Vi fant for eksempel at de som var sinte på klimatiltak eller klimakommunikasjon, vi kaller disse «kontrære» i studien vår, rapporterte mindre av alle typene klimaengasjement. Disse har altså også sagt at de er sinte. Men deres sinne har et annet innhold og får derfor et helt annet utfall. Dette sinnet motiverer kanskje til å delta i protester mot vindkraft eller bompenger. Men det vet vi ikke, for det har vi ikke målt i denne studien.

– Videre fant vi at sinne rettet mot klimaskeptikere og prioriteringen av penger var relatert til ønske om å delta i protester. Men det var ikke spesielt relatert til de to andre formene for engasjement, altså støtte til økte bensin- og dieselavgifter og å ta grep for å redusere egne utslipp. Sinne som var rettet mot generelle menneskelige kvaliteter og mangel på handling, hang sammen med alle tre typene engasjement.

– Er ikke det litt dystopisk? Når vi blir sinte på menneskelige egenskaper, liksom, den kampen er ikke lett å vinne?

– Vi ble litt overrasket over hvor mange som nevnte dette. Det er folk som sier direkte: «folk bryr seg ikke», «mennesker er egoistiske». Dette måtte vi diskutere litt i artikkelen også. Mister vi motivasjonen, hvis vi ser på mennesker som iboende onde og giddalause? Men så ser vi samtidig at de som nevner menneskelige egenskaper, har høyere sannsynlighet til å rapportere alle formene for klimaengasjement som vi måler.

– Er det sånn at de da vil være tilbøyelige til å åpne for mer bruk av tvang i klimapolitikken?

– Det vet vi ikke, men det ville vært veldig interessant å se på videre. Det kan jo tenkes at de som har liten tiltro til mennesker generelt, kan stille spørsmål om demokratiets rolle i klimaomstillingen.