Antarktis: Ny kunnskap om issmelting og havstigning

Sommerlig i Antarktis. Foto fra forskningstokt. Økt smelting i Antarktis kan gi vesentlig mer havstigning enn tidligere antatt. (foto: Kjersti Daae)
I Amundsenhavet og i Bellingshausenhavet vest for den antarktiske halvøya, strømmer relativt varmt vann kontinuerlig inn i hulrommene under isbremmene og smelter dem nedenfra.
Nå viser nye observasjoner at relativt varmt dyphavsvann også når helt fram til den store Filchner-isbremmen lengst sør i Weddellhavet (se kart). Denne isbremmen ligger i en "kald" del av Antarktis, der vannet på den brede kontinentalsokkelen for det meste er på eller under frysepunktet som er -1,9°C.

Isbremmene kan være flere hundre meter tykke og er flytende forlengninger av den tykke innlandsisen som dekker 98 prosent av Antarktis. Bidraget fra issmelting i Antarktis til havnivåstigning er forventet å øke i framtiden, men det er knyttet mye usikkerhet til hvor mye og hvor fort det kommer til å skje.
Nye vinterobservasjoner
– Vi vet fra tidligere at pulser av varmt dyphavsvann løftes opp på kontinentalsokkelen om sommeren, men det varme vannet har aldri før blitt observert så langt sør som ved Filchner-isbremmen. Våre observasjoner viser at det varme vannet senere, om høsten og vinteren, når lengre sør enn vi trodde. Vi vet ikke hvor mye vann som strømmer inn under isbremmen, men de sterke tidevannsstrømmene i området gjør at det varme vannet hvert fall rekker et par kilometer inn under isbremmen, sier Elin Darelius, forsker ved Universitetet i Bergen, Uni Research og Bjerknessenteret.
– Dette er trolig ikke et nytt fenomen, men vi har ingen observasjoner av dette fra tidligere. Om vinteren er havisen tykk i dette området, så forskningsskipene våre kan bare være der i korte perioder om sommeren. Da kan vi observere innstrømming av varmt vann ved kontinentalsokkelen i nord, men når vannet etter noen måneder når isbremmen i sør, har vi for lengst reist hjem.
I januar 2013 var Elin Darelius på tokt med en britisk isbryter til Filchner-isbremmen. Her satte forskerne ut måleinstrument like nord for isbrem-kanten. Instrumentene sto i sjøen i ett år og målte blant annet strøm, temperatur og saltinnhold. De nye resultatene er oppsiktsvekkende nok til å bli publisert i forskningstidsskriftet Nature Communications.


