En fersk studie utført av Jerry Tjiputra og kolleger ved Uni Research og Bjerknessenteret for klimaforskning gir flere grunner til at klimamanipuleringer der man bevisst injiserer en stor mengde aerosolpartikler til himmelen for å dempe solens påvirkning på klodens temperatur, ikke bør betraktes som en strategi for å stoppe klimaendringer.

– Studien vår viser at klimamanipuleringer kan ha negativ effekt på klodens biosfære, forklarer Jerry Tjiputra ved Uni Research og Bjerknessenteret.

Studien, som nylig ble publisert i Journal for Geophysical Research, bruker den toppmoderne klimamodellen NorESM til å simulere kunstig storskala aerosolinjeksjoner til stratosfæren.

Klimamanipuleringsstrategier har av enkelte blitt ansett som et mulig alternativ for å motvirke fremtidens globale oppvarming, men konsekvensene og de potensielle bivirkningene av slike tiltak er sterkt omdiskutert.

Tjiputra forklarer at selv om man kan oppnå en rask reduksjon i globale temperaturer, så fører klimamanipulering også med seg negative konsekvenser for hav, vannsyklus og landmiljøer. Simuleringene viser blant annet at det vil skje en stor endring i nedbørsmønstre som fører til at jordens evne til å produsere vegetasjon endres.

I tillegg vil den globale havsirkulasjonen bli berørt ved at det oppstår en bred spredning og akselerasjon av havforsuringen på Nord-Atlanterens havbunn, et viktig område for mange bunnhabitater. Dette kan igjen gi langsiktige konsekvenser for menneskehetens velferd, da dype hav sørger for livsnødvendige økosystemtjenester, som for eksempel fiskebestander.

Forskningen er tidligere omtalt av BBC.

Nøkkelbegreper

Klimamanipulering: Handler om å finne metoder for å avkjøle kloden, blant annet effekten av å blokkere solstråler gjennom å injisere aerosole partikler i stratosfæren. Klimamanipulering er et relativt nytt begrep, og blir på engelsk omtalt som geo-engineering, eller climate fix.