Isen i Barentshavet er i ferd med å forsvinne
Barentshavet blir sannsynligvis isfritt en gang mellom 2061 og 2088. Reduserte klimagassutslipp vil bremse utviklingen.
Hva er det med Irma?
Ekspertintervju: Irma er en historisk orkan, men hvorfor er den blitt så sterk, og hva er egentlig orkaner? Forsker Erik Kolstad forklarer.
Er Harvey et resultat av global oppvarming?
Global oppvarming gjør orkaner som den som traff Texas i helgen sterkere.
Støtteannonser:
Politikk: Den glemte klimadriveren
Når vi beskriver mulige fremtidsscenarier for klimaet på jorden, er dette basert på modeller som forutsetter bestemte konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren. Det disse modellene ikke tar høyde for, er endringer i politikken.
Nesten som Grønland
Etter istiden lignet Vestlandet på Grønland i dag. I fremtiden kan Grønland komme til å ligne Vestlandet. Bjerknesforskerne som er på Grønland i sommer dro først til Folgefonna.
Hamrer løs på en krympende bre
En mann med rød lue svinger en slegge over Hardangerjøkulen. Et hardt klank akkompagnerer snøspruten i det sleggen treffer bakken. Det ligger en metallplate i snøen.
Havstrømmer styrer CO2
At havet bremser global oppvarming ved å ta opp CO2 fra luften, er ren kjemi. Men for å finne ut hvor mye havet bidrar, må man ta hensyn til at det er i bevegelse. Friederike Fröbs doktorgrad viser at både vær og havstrømmer påvirker resultatet.
Golfstrømmen varsler fremtidens klima
Golfstrømmens overflatetemperaturer forplanter seg oppover langs norskekysten og kan forutsi klimavariasjoner flere år på forskudd, viser et nytt funn publisert i Nature Communications.
Selv liten havstigning kan få store konsekvenser
Usikkerhet om fremtidig havstigning gjør at norsk samfunnsberedskap er basert på de mest pessimistiske anslagene fra FNs klimapanel – som nyere forskning viser kanskje ikke går langt nok. Nå skal forskere ta grep for å få mer presise framskrivinger.
Havet kan stige dobbelt så mye som tidligere anslått
Ny forskning viser at FNs klimapanel kan ha betydelig undervurdert hvor raskt havet vil stige. Det kan bety at vi må måle havstigningen i år 2100 i meter, ikke centimeter.
Hva betyr issmelting og kalving fra isbreer for havstigningen?
Forskning på isbremmer rundt Grønlandsisen og i Antarktis viser at klimamodellene har undervurdert bidraget fra issmelting og kalving på havstigningen. Hvor stort bidraget virkelig er, kan forskerne ennå ikke svare sikkert på. Forsker Fiamma Straneo forklarer hva dette egentlig betyr.
Forskerkappløpet: Hva blir følgene av 1,5 grader global oppvarming?
Å skille mellom 1,5 og to grader global oppvarming er ekstremsport for klimaforskere. De gjør det likevel – for FNs klimapanels kommende spesialrapport.
Ekspertintervjuet: Hva skjer med Paris-avtalen nå?
President Donald Trump annonserte i en tale utenfor Det hvite hus i går kveld at USA trekker seg fra Paris-avtalen. Hva betyr det for avtalen, som 146 andre land har ratifisert? Vi har snakket med Christina Voigt, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, og ekspert i internasjonal miljørett.
Skogplanting har skjulte kostnader
Staten vil plante mer skog for å bremse klimautslipp. Men det kan være bedre for klimaet om vi lar det være.
På vei mot neste generasjon brenselceller
Teknologien som kan bli neste generasjons brenselceller har mange fordeler. Vi må utvikle teknologi som både kan produsere og utnytte hydrogen på en effektiv måte.
Karbonsyklusen
Den globale karbonsyklusen har menneskeskapte og naturlige komponenter. Last ned detaljert infografikk.
Utslippskutt bedrer forholdene i havet
I havet blir alt fra de minste organismene til de største pattedyrene påvirket av klimaendringer. Men utslippskutt vil gjøre livet lettere i havet, viser en ny studie.
Naturlig kulde i en varmere verden
Møt Bjerknessenterets unge forskere: Når Svetlana Sorokinas mor ringer fra Sibir og klager over sprengkulde, vet Svetlana én ting: det har sannsynligvis vært uvanlig varmt i Arktis.
Svalbard er et termometer på naturlige og menneskeskapte klimaendringer
Er varmerekordene på Svalbard et resultat av menneskeskapte klimaendringer eller er de et utslag av naturlig variabilitet? Trolig snakker vi om en uvanlig kombinasjon av begge deler.
Hardangerjøkulen kan smelte vekk i løpet av dette århundret
Det tar lengre tid å bygge opp en bre enn å smelte den ned. En ny studie ledet av Henning Åkesson ved Bjerknessenteret viser at Hardangerjøkulen er eksepsjonelt følsom for klimaendringer.
