Gode klimadata gir betre forståing av utslepp og tiltak
Både forsking og forvaltning tener på kvalitetssikra målingar av karbonkrinsløpet.
Ekspertintervjuet: Røyk som kjøler og dreper
De samme stoffene som tar millioner av menneskeliv verden over, kjøler også klimaet med en halv til én grad. Dette må vi også tenke over når vi kutter i utslippene, sier Bjørn Samset fra CICERO.
Ekspertintervjuet: Kan vi klare 1,5 grader?
Målet har vært å holde den globale oppvarmingen under to grader. Men hva om vi kan klare å begrense det til 1,5 grader? Er det mulig? Og er det verdt innsatsen? Snart kommer FNs klimapanel med en rapport om akkurat det. UiBs klimadirektør Tore Furevik forklarer.
Vi støtter Tograder-prosjektet:
Karbonsyklusen
Den globale karbonsyklusen har menneskeskapte og naturlige komponenter. Last ned detaljert infografikk.
De misforståtte byene
Nøkkelen til klimaomstillingen ligger i byene. Men vi har en forenklet forståelse av hvordan det kompliserte samspillet i byer fungerer. Virkeligheten er ikke som et dataspill, der vi må følge reglene som produsenten har bestemt. For å lykkes med klimaomstilling i virkeligheten må vi forandre spillereglene også, skriver Jakob Grandin.
Ekspertintervjuet: Bygg med bakterier
Med biosement kan man lage strukturer som er nesten like sterke som betong. Og det helt uten fossile utslipp. Men det er ennå et stykke unna at bakteriene utkonkurrerer sementfabrikken, forteller Anja Røyne fra Universitetet i Oslo.
En misforståelse oppklart – med Non Stop
Et tilbakevendende argument blant klimaskeptikere er at bare 4,2 prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt. Men de som fremmer det argumentet glemmer noe helt avgjørende, skriver Siv Kari Lauvset.
Ekspertintervjuet: Ren energi fra vann
Det finnes mange måter å lage hydrogen på. For den reneste gassen og mest klimavennlige prosessen bør du bruke elektrolyse med strøm fra fornybar energi. NTNUs Frode Seland forklarer.
Hvem er solpionerene i Norge?
Sammen med forskerkolleger fra CICERO, FNI og SINTEF Energiforskning, har Tanja Winther gjennom prosjektet Strøm fra folket funnet ut mer om hvem de norske solpionerene er.
Ekspertintervjuet: Tung satsing på det letteste grunnstoffet
Hydrogen kan bli en av fremtidens viktigste energikilder. Så hvorfor snakker vi fortsatt mer om hydrogen enn vi bruker det? Johan Hustad fra NTNU forklarer.
To grader oppvarming kan gi mer tørke rundt Middelhavet
En ny studie viser at Middelhavsområdet er sårbart for global oppvarming på to grader. Ved 1,5 grader gir ikke klimamodellene særlig utslag.
Biodrivstoff, palmeolje og klima – en jukselapp
Temperaturen er høy i debatten om biodrivstoff og palmeolje – men det er krevende å hoppe inn i den hvis du ikke har fulgt med en stund. Her er de viktigste punktene forklart.
En innføring i CCS
CCS er et akronym som står for «Carbon Capture and Storage» som direkte oversatt til norsk blir karbonfangst og -lagring. Det er et tema mange har en mening om både teknologisk og politisk. Men hva innebærer det egentlig? Øystein Jonassen fra NTNU forklarer.
Milde vintre kan gi mindre strømbehov
Et varmere klima i Norge vil minske behovet for oppvarming, og dermed behovet for strøm. For resten av Europa er ikke sluttresultatet like opplagt, viser en ny konsekvensstudie.
Kan norsk silisiumproduksjon bli utslippsfri?
Under produksjon av silisium dannes det CO2-gass som slippes ut i atmosfæren. Dette er ikke bærekraftig, og det forskes i dag på flere spennende løsninger som kan skape en nullutslipps-produksjon.
Ekspertintervjuet: Hva skal vi med kvotemarkedet?
EUs kvotemarked, som Norge deltar i, ble reformert i fjor høst. Og plutselig ser det ut til å virke, prisene har i alle fall steget kraftig det siste året. Det kan få konsekvenser vi alle vil merke, og da er det greit å vite hva vi egentlig snakker om. Professor Michael Hoel forklarer.
Mindre sjøis ved grønlandskysten kan gi overraskende effekt på havstrømmene
I en varmere verden peker mye mot at havstrømmene i Atlanterhavet og Norskehavet vil bli svakere. Ny forskning viser at mindre sjøis utenfor Grønland kan gi motsatt effekt.
Lite sjøis i Arktis i år – Barentshavet kan bli isfritt hele året i 2050
Vinteren 2018 blir det fjerde året på rad med svært lite is i Arktis. Ny forskning viser hvor isen i Arktis smelter om sommeren og om vinteren.
Ekspertintervjuet: Karbonlagring slutter sirkelen
Karbonlagring under havbunnen er en trygg og velprøvd løsning for å senke utslipp og samtidig gi oss muligheten til å høste energi fra fossile brensler. Men det er ingen mirakelkur: Det er kostbart, og det er praktiske grenser for omfanget, sier Sarah Gasda.
Ekspertintervjuet: Den kronglete karbonfangsten
Igjen snakker mange om CCS, eller karbonfangst og -lagring. Noen mener teknologien er helt nødvendig for å nå klimamålene. Andre mener CCS er en avsporing som legitimerer fortsatt bruk av kull, olje og gass. Men hva innebærer det egentlig, hvorfor er det så vanskelig å få til, og trenger vi det egentlig? Glen Peters fra CICERO svarer.
Ferskvannet som forsvinner
Ferskvann er en begrenset ressurs, og mange storbyer sliter med å skaffe nok rent vann til innbyggerne sine. Klimaendringene kan bidra til å gjøre problemene verre. Hva kan vi gjøre?
