Drakamp om stormbaner
Endringer i stormbaner er avgjørende for hvor vi kan vente ekstremnedbør og episoder med sterk vind i framtiden. Menneskeskapte klimaendringer gir forskerne hodebry – stormbanene blir vanskeligere å forutsi.
Karbonbudsjettet og sjansen for å klare togradersmålet
Rundt 80 prosent av de fossile energireservene (olje, gass, kull) må forbli ubrukt hvis verden skal klare å holde global oppvarming under to grader. Klimagassutslippene bør halveres fra dagens nivå innen 2030 og kuttes til null like etter midten av århundret.
Nasjonale klimaeffekter: Dette har vi i vente
Mer årsnedbør, mer ekstremnedbør: Klimaendringene er allerede merkbare i vårt land, i Barentshavet og Arktis. Her er de viktigste endringene som forventes i løpet av dette århundret.
Langtidsrisiko og havstigning
Selv et to grader varmere klima vil være en meget betydelig klimaendring med effekter som krever tilpasning i stor skala over lang tid. Kun rask handling kan hindre enda mer alvorlige konsekvenser, med havstigning som et særlig stort problem.
Klimastatus 2016: Den globale oppvarmingen og konsekvensene
Jorden er nå i snitt 1 grad varmere enn i førindustriell tid, i historisk perspektiv en meget hurtig og stor klimaendring. Oppvarmingen er ujevnt fordelt geografisk, med høyere temperaturer i landområder og i Arktis.
Antarktis: Ny kunnskap om issmelting og havstigning
Nye målinger som nylig er publisert i Nature Communications, viser at varmt dyphavsvann når helt frem til en isbrem i sydlige Weddellhavet i Antarktis.
En av de største og viktigste konsekvensene av våre CO2-utslipp er ukjent for folk flest
Hvordan forstå omfanget av en global utfordring når den ikke engang er kjent?
Hydrogenvei til Japan
Med tilgang på fornybar kraft, naturgass og lagringsplass for CO2, kan Norge bli en stor leverandør av grønn hydrogen. For eksempel til et land som Japan.
En revolusjon i fornybar transport
Entusiasmen er stor over at hydrogenbilen er på vei til det norske markedet. Fyllestasjoner skal bygges, og småkrafteiere håper å bli en viktig energileverandør.
Fornybar kraft til hydrogen
Hydrogen kan levere utslippsfri transport til lands og til sjøs og erstatte kull i industrien. Samtidig kan hydrogen brukes både lokalt og bli en eksportvare i et globalt marked.
Advarer mot klimamanipulering
Ny forskning viser at forsøk på å stoppe global oppvarming gjennom klimamanipuleringer ikke vil eliminere klimaendringer, det vil trolig bare resultere i andre typer klimaendringer enn dem vi ser i dag.
Store klimafordeler ved skifte til fornybar energi
Vind- og solkraft er variable energikilder, og det gjør at vi trenger energilagring og kraftoverføring. Likevel, fordelene er større enn ulempene.
Klimaendringer alene forklarer ikke vårt ekstremvær
Svingninger i vintertemperaturer de siste 30 årene må i hovedsak forklares med naturlige variasjoner.
Ny giv for klimatilpasning etter Paris
Klimaavtalen fra Paris gir en klar melding om at klimatilpasning må inkludere både privat og offentlig sektor, regionalt og lokalt. En konferanse i Bergen i august skal ta tilpasning videre i et nordisk perspektiv.
Eventyret om 1,5-gradersmålet
Utrolige 174 land og EU har til nå signert Paris-avtalen som vil hindre at kloden varmes opp mer enn 1,5 grader. Målet er et absolutt minimum for klima og samtidig kanskje bare et eventyr. Men var det ikke Astrid Lindgren som sa at vi trenger eventyret?
Derfor gir havbunnen svar på klimaspørsmål
Klimaforskerne peker på havbunnen når de skal fortelle hvor de finner de fleste opplysninger om hvordan klimaet har utviklet seg gjejnnom flere tusen år.
FNs klimapanel lager ny rapport om 1,5 grader oppvarming
FNs klimapanel skal lage en spesialrapport om hvordan global oppvarming kan begrenses til 1,5 grader, og om konsekvensene av 1,5 graders oppvarming.
Et nytt bilde av den siste istiden
Hvor mye av Europa var dekket av is? Se animasjon basert på stort forskningsarbeid om den siste istiden.
Ny selvforsterkende effekt gir mindre is i Arktis
Sjøisen i Arktis er blitt tynnere, og med det har det oppstått en ny selvforsterkende effekt. Økt påvirkning av varmt, atlantisk vann gir redusert isdekke nord for Svalbard.
Når kommer neste istid?
En ny studie har utsatt tidspunktet betraktelig.
