Forskerkappløpet: Hva blir følgene av 1,5 grader global oppvarming?
Å skille mellom 1,5 og to grader global oppvarming er ekstremsport for klimaforskere. De gjør det likevel – for FNs klimapanels kommende spesialrapport.
Ekspertintervjuet: Hva skjer med Paris-avtalen nå?
President Donald Trump annonserte i en tale utenfor Det hvite hus i går kveld at USA trekker seg fra Paris-avtalen. Hva betyr det for avtalen, som 146 andre land har ratifisert? Vi har snakket med Christina Voigt, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, og ekspert i internasjonal miljørett.
Skogplanting har skjulte kostnader
Staten vil plante mer skog for å bremse klimautslipp. Men det kan være bedre for klimaet om vi lar det være.
Støtteannonser:
På vei mot neste generasjon brenselceller
Teknologien som kan bli neste generasjons brenselceller har mange fordeler. Vi må utvikle teknologi som både kan produsere og utnytte hydrogen på en effektiv måte.
Karbonsyklusen
Den globale karbonsyklusen har menneskeskapte og naturlige komponenter. Last ned detaljert infografikk.
Utslippskutt bedrer forholdene i havet
I havet blir alt fra de minste organismene til de største pattedyrene påvirket av klimaendringer. Men utslippskutt vil gjøre livet lettere i havet, viser en ny studie.
Naturlig kulde i en varmere verden
Møt Bjerknessenterets unge forskere: Når Svetlana Sorokinas mor ringer fra Sibir og klager over sprengkulde, vet Svetlana én ting: det har sannsynligvis vært uvanlig varmt i Arktis.
Svalbard er et termometer på naturlige og menneskeskapte klimaendringer
Er varmerekordene på Svalbard et resultat av menneskeskapte klimaendringer eller er de et utslag av naturlig variabilitet? Trolig snakker vi om en uvanlig kombinasjon av begge deler.
Hardangerjøkulen kan smelte vekk i løpet av dette århundret
Det tar lengre tid å bygge opp en bre enn å smelte den ned. En ny studie ledet av Henning Åkesson ved Bjerknessenteret viser at Hardangerjøkulen er eksepsjonelt følsom for klimaendringer.
Stormflo kan bli vanlig
Oversvømmelser og stormflo kan fort være noe vi må bli vant til.
Smarte og bærekraftige byer
Nordiske byer kan bli sentrale drivkrefter i overgangen til et bærekraftig lavutslippssamfunn.
Elbilen en brikke i det fornybare energisystemet
Utviklingen av elbiler må sees i sammenheng med omleggingen til et fornybart energisystem.
Fra oljebasert til fornybart transportsystem
Transport er en nøkkelsektor for å få klimagassutslippene ned.
Fem veivalg mot nullutslipp
Her er fem strategiske virkemidler som må gjennomføres hvis vi skal klare å nå togradersmålet innen 2050.
All strøm må bli utslippsfri
Togradersmålet forutsetter at nær all elektrisk kraft blir produsert av 100 prosent fornybare kilder.
Forskning og næringsliv for en bærekraftig verden
FNs bærekraftmål beskriver store samfunnsutfordringer som påvirker klimapolitikk, forskning og næringsliv i alle verdens land. Hvis vi skal nå målene innen 2030, må forskningen skape mer enn ny og bedre teknologi. Vi må også gjøre folk og næringsliv i stand til å ta de riktige valgene.
De to gradene
Hva betyr egentlig 1,5 eller to grader oppvarming for kloden vår? Nå settes klimamodellene i gang med utgangspunkt i temperaturmålet fra Paris-avtalen.
Havet har feber
Havet blir varmere. Det gir smeltende is, økende havnivå og endret havsirkulasjon. Sammen betyr dette mye for livet i havet.
Nullutslipp haster – Norge har et stort ansvar
Klimaendringer og klimarisiko: Uten raske og omfattende utslippskutt står verden overfor en stor risiko om alvorlige klimaendringer.
Nullutslipp haster!
2016-utgaven av 2°C er klar: Nullutslipp haster. Fossil energi må fases ut fra alle sektorer i raskt tempo hvis målene fra Paris-avtalen skal kunne nås.
