Vil lagre sommervarme til vinterkulden

Ved å fange solvarme fra husvegger og tak kan man bli selvforsynt med fornybar energi til oppvarming og kjøling. Forklaringen er en energilagringsteknologi utviklet ved NMBU. Møt SPIR-kandidat More Anergy AS.

SPIR-prisen har som formål å synliggjøre norsk innovasjon og næringsutvikling som kan bidra til å forsere overgangen til et fossilfritt samfunn, og løfte frem historiene om personene som står bak. Gjennom sommeren vil Energi og Klima presentere årets ti utvalgte kandidater til SPIR-prisen 2018.

Hva er det dere i More Anergy AS gjør?

Vi har utviklet og patentert et unikt system for lokal lagring av varme og kulde i bakken. Energibrønnene er typisk 25-100 meter dype og kan ha flere bruksområder.

For eksempel kan man bruke solfangere på husvegger og tak til å lagre solvarme om sommeren, for så å hente varmen tilbake til bygget når behovet for oppvarming melder seg om vinteren. Tilsvarende kan man bruke solfangere til å lagre kulde i energibrønner om vinteren, for så å bruke denne til kjøling om sommeren. Vi kaller dette sesonglagring.

Systemet bruker vann til å frakte varme, og frostvæske til å frakte kulden, mellom bygg og energibrønner. I vårt system kommer energien som brukes til denne transportetappen fra solceller på taket. Nødvendig pumpeeffekt kan være opptil 300-400 W for en enebolig.

Sesonglagringsteknologien vår kan redusere energiforbruket i bygg med 70-80 prosent. Det kan åpne for at man ikke behøver å bygge så tykke vegger og gulv, tette bygninger som dagens energikrav krever fordi man kan tillate høyere energiforbruk – energien er jo gratis. Det vil gi lavere byggekostnader.


Kandidat:
More Anergy AS
Sted: Horten
Eiere: Petter H. Heyerdahl, Herlog Berge, Kjell Ivar Kasin, Geir Torkehagen og Wilhelm Huus-Hansen
Oppstartsår: 2015
Kontaktperson: Wilhelm Huus-Hansen

Man kan også knytte energibrønnen til andre varmekilder enn solen. Vi ser for eksempel for oss at man kan lagre spillvarme fra industri i energibrønner, eller bruke sammen med fjernvarmeanlegg som produserer varme basert på avfallsforbrenning. Sommervarme, som ellers går til spille, kan lade batteriene i fjernvarmesystemet når energi-/effektbehovet er lavt. Når kulden setter inn dekkes varmebehovet av energibrønnene. Dermed dempes behovet for høy effekt fra selve forbrenningsanlegget.

I tillegg kan energibrønnene lagre eksosvarme fra pyrolyseprosesser (spalting, ikke forbrenning). Dette kan åpne for at avfall som bildekk, plastbåter, landbruksplast, havplast og husholdningsavfall, som i dag stort sett går til deponering, kan resirkuleres fordi spalteproduktene man sitter igjen med, for eksempel metan, hydrogen og oljer, samles og gjenbrukes.

Hva er klimagevinsten?

Globalt brukes det mye fossil energi på oppvarming og kjøling i bygninger og i industrien. Vår energilagringsteknologi kan gjøre at man kan bli selvforsynt med varme og kjøling fra fornybare kilder. Den største gevinsten følger av det reduserte materialforbruket og transportbehovet i entreprenørbransjen. Når bygningene tillates bygget med slankere vegger, gulv og tak, sløser vi ikke med energien, men er litt mer generøs. Vi belaster jo ikke et nett som tilfører energi. Elektrisk strøm frigjøres til transport og mer miljøvennlig fremstilte metaller osv.

Hvem er kundene dere?

Offentlige og private aktører innen eiendom, bygg, industri og energibransjen. Nasjonalt og globalt.

Jo større enheter, dess bedre økonomi blir det å investere i et sesonglagringsanlegg. Selv om en enebolig helt fint kan investere i et slikt anlegg, så gir det mer mening for et boligfelt eller en større utbygging.

Hvor langt har dere kommet med utviklingen av prosjektet?

Den tekniske løsningen er nå ferdig utviklet, så vi er i gang med kommersialiseringsfasen. Vi har inngått avtale om bygging av et første sesonglagringsanlegg kombinert med solfangere på taket av et bygg i Horten, som skal varme bygningen om vinteren.

Hva har vært de største utfordringene til nå?

Det har vært å få aksept for konseptet vårt i virkemiddelapparatet.