1
2

Støtt oss
1
Stillinger
2
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Elise Kruse
Elise Kruse
Utdannet journalist, politikkstudent og frilanser fra Kristiansand.
Publisert 8. februar 2017
Artikkelen er mer enn to år gammel
#Spirprisen

SPIR-kandidat: Kitemill Kite-Turbin

Kitemill Kite-Turbin tar vindkraft til nye høyder.

kitemill2

FOTO: Kitemill

Publisert 8. februar 2017
Sist oppdatert 15.9.2025, 16:08
Artikkelen er mer enn to år gammel
Elise Kruse
Elise Kruse
Utdannet journalist, politikkstudent og frilanser fra Kristiansand.

Hva er Kitemill Kite-Turbin?

Kite-turbinen er en vindturbin som skal utvinne kraft fra høyere luftlag. Den høster vindenergi i høyere luftlag fra 200 – 500 meter over bakken i dag, og opp mot 1500 meter når teknologien er skalert opp i MW størrelse (ca år 2025).
Prinsippet går ut på at en kite flyr i et helix-mønster på himmelen og drar en line ut fra en regenerativ vinsj (generator) på bakken med stor kraft. Kreftene omdannes til elektrisk energi. Når linen er dratt ut, kommer en rask returfase som konsumerer to prosent av energien som er produsert i produksjonsfasen. Dette gjentas så lenge det er vind. Kiten opererer autonomt i alle faser. Den lander av seg selv, ved null vind eller ekstremvær. Kite-turbiner vil operere i vindparker med flere enheter.

Fordelen med Kitemill Kite-Turbin er at det gir ren, fornybar energi, er kostnadseffektivt og det er lite materialbruk i produksjon av kiteturbin – bare 10 prosent sammenlignet med dagens vindturbiner på land. Lave innsatsfaktorer av material gir lavt økologisk fotavtrykk. Den lave materialbruken blir mulig fordi vingene til en kite-turbin representerer ytterste 50 prosent av vingebladet til en vindmølle av samme kapasitet. Resten av vingebladene og hele tårnet på en vindturbin, og 95 prosent av fundamentet for havvind, kan byttes ut med en line av Dyneema.

Kite-prinsippet tillater at kreftene som skal høstes ut av vinden kan legges opp i linje fra kite til generator, med strekkrefter, istedenfor kompresjonskrefter.

Navn: Kitemill Kite-Turbin
Eiere: Kitemill AS
Kontaktperson: Jon Gjerde
Sted: Voss
Web: Kitemill.no
Aktuell: Kandidat til SPIR-prisen 2017 (les mer)

Hva er klimagevinsten?
Kite-turbiner er svært effektive. Energiprisen vil komme under prisen på fossilt brensel ved en størrelse på om lag 500 kW per turbin.

Arbeidshøyden gjør at det geografiske markedet for vindkraft vil mangedobles. De beste lokasjoner for vindkraft på land begynner å bli utbygget, mens for høyde-vindkraft er det sterk og stabil vind rundt på kloden. Høyde-vindkraft finner «offshore vindressurser» onshore.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved utbygging av høydevind offshore vil materialbruk være under fem prosent sammenlignet med havvind-teknologi under installasjon i dag.

Hvor i verdikjeden er dere?
Vi er i prototype-fasen, med utvikling av første kommersielle høyde-vindpark.

Hva har vært de største utfordringene til nå?
Utvikling av autonomt styresystem for en applikasjon som snurrer rundt og rundt i stor hastighet, det vil si store G-belastninger. I tillegg har vi utfordringer med finansieringen.

Vi ser for oss at høyde-vindkraft vil bli en ny energiteknologi som vil endre den globale energimiksen. Det er en ny bransje og industri, spesielt egnet for å kunne utvikles i Norge, men også med globalt marked. Det er spesielt egnet i Norge, fordi den største kostnaden ved en kite-turbin, vil være generatoren, som er en regenerativ vinsj. Norge er i dag markedsleder globalt for denne typen vinsjer. Norge har også gode klimatiske og geografiske fordeler ved utprøving av denne type teknologi.

Bluesky

Les også

Grønn teknologi: Dette selger og kjøper EU mest av

Batterier er klimateknologien som EU har størst import av fra resten av verden. Elbiler er den største eksportvaren – og den grønne teknologien Norge importerer mest av fra EU.

8. desember 2025
Les mer
En mann i dress snakker foran en blå bakgrunn med EU-flagget med gule stjerner i en sirkel.

EU-landene enige: Klamrer seg til skjørt klimamål for 2040

EU skal kutte utslippene med 90 prosent innen 2040, men med massiv kvotebruk og jevnlige muligheter for å senke målet.

5. november 2025
Les mer

Rekord for sol og vind i Brasil

For første gang sørget sol- og vindkraft i august 2025 for mer enn en tredjedel av kraftforsyningen i Brasil.

17. september 2025
Les mer
Et landlig landskap med flere vindturbiner på en høyde bak flere gårdsbygninger under en delvis overskyet himmel.

Velkommen etter, Donald

Donald Trump vil kutte støtten til fornybar energi og subsidiere kull, olje og gass. Det høres dramatisk ut – men det er en oppskrift vi i Norge allerede bruker, skriver Gaute Tjensvoll i Fred. Olsen Renewables.

7. august 2025
Les mer