COP28: Første testen på om Parisavtalen fungerer

– Den store spenningen på COP28 er om landene klarer å innrømme at vi ligger dårlig an. Og hva de gjør med det, sier forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning, Steffen Kallbekken.

70 000 mennesker er ventet til klimatoppmøtet COP28 i Dubai som starter 30. november.
I år er første året for Den globale gjennomgangen, eller Global Stocktake, der det gjøres en grundig gjennomgang av hvordan verden ligger an på vei mot målene og forpliktelsene under Parisavtalen.
– Dette er en innebygd mekanisme i Parisavtalen. Hvert femte år skal alle land melde inn et nytt nasjonalt bidrag. Hvert femte år skal det også gjøres en global gjennomgang av hvordan verden ligger an. Denne globale gjennomgangen skal presenteres to år før landene skal melde inn et nytt forsterket nasjonalt bidrag, sier Kallbekken.

Det er ikke overraskende at den første globale gjennomgangen viser at verden ikke er i rute til å nå målene i Parisavtalen. Spenningen er knyttet til hvordan Den globale gjennomgangen blir fulgt opp.

Steffen Kallbekken, forskningsleder ved CICERO, senter for klimaforskning

– Det jeg er spent på, er om klimatoppmøtet våger å sende landene en hjemmelekse og tydelige signaler om behovet for mer ambisiøse utslippskutt og større fart i omstillingen, sier Kallbekken.

Enklere å enes om det vi må ha mer av

Til tross for at årsaken til og løsningen på klimaproblemet har vært kjent i tiår, var det først på klimatoppmøtet COP26 i Glasgow for to år siden, at det kom inn en formulering i slutterklæringen om behovet for å fase ned bruken av kull.   

I forkant av COP28 er det både tatt til orde for at formuleringen må forsterkes fra fase ned til fase ut, og at det ikke kun må gjelde kull, men også annen fossil energibruk.
Det er også tatt til orde for at det trengs tydeligere mål for vekst i fornybar energi og energieffektivisering.
– Det er lettere å bli enige om noe som skal fases inn enn noe som skal fases ut. Jeg tror det blir tøft å enes om behovet for å fase ut fossil energi, sier Kallbekken.

Bremserne har makta

FNs klimatoppmøte er konsensusbasert, men det er ikke som i et demokrati der det er velgerne i midten som har makta, forklarer Kallbekken.
– Siden det er konsensusbasert er det ofte de som vil bremse mest, som har makta. Og det er dessverre ganske gjenkjennelig fra år til år hvem det er som bremser mest.

Abonner på Energi og Klima som podkast

Selv om du alltid vil finne siste episode her på nettsiden, er det enkleste for deg å abonnere på Energi og Klima. Helt gratis! Det gjør du enten i iTunes, Google Podcasts, PocketCast, Spotify, PodmePodbean eller via RSS. Da finner nye episoder automatisk veien til ditt øre.