Flertallet av de største børsnoterte selskaper i USA gir økonomisk støtte til politikere og kampanjer som motarbeider klimatiltak, til tross for at de offisielt uttrykker bekymring for menneskeskapte klimaendringer.

Vi har alle lest utallige CSR-rapporter, sett annonsekampanjer og hørt foredrag fra toppledere i børsnoterte selskaper, der det advares mot trusselen fra global oppvarming.

En ny rapport som analyserer mer enn to dusin Standard & Poor’s 500-selskaper har funnet ut at til tross for sine offentlige uttalelser, så jobber tre fjerdedeler av selskapene aktivt for å stanse grønn lovgivning. Dette skjer gjennom lobbyvirksomhet, valgkampbidrag og støtte til ulike «tenketanker» og bransjeinitiativ som har til formål å motarbeide eller bremse initiativ for å avgiftsbelegge eller regulere forurensninger.

Ti av de 12  selskapene, blant annet ConocoPhillips, ExxonMobil, General Electric, Marathon Oil og Peabody Energy, er medlemmer av det mektige lobbynettverket Alec, American Legislative Exchange Council. Alec er bl.a. initiativtaker til Climate Change Initiative som med stor suksess har brukt store ressurser på å hindre at USA innfører kvoteregulering og handel med CO₂, såkalt «Cap and Trade»-lovgivning.

«Det vi fant mest overraskende er at alle selskapene uttrykte bekymring over klimaendringer,» sier Francesca Grifo, direktør for Union of Concerned Scientists (UCS) Scientific Integrity Program, som utga rapporten denne uken. «Men da vi tok en nærmere titt, fant vi at selskapenes atferd utenfor offentlighetens søkelys var uforenlig med deres PR-budskap.»

ConocoPhillips er ifølge UCS en av bedriftene som spiller på begge sider av gjerdet. Det har erkjent på sin nettside at «menneskelig aktivitet … bidrar til økte konsentrasjoner av drivhusgasser i atmosfæren som kan føre til uønskede endringer i klimaet.» Allikevel viser rapporten at de i sine kommentarer til nye lovforslag fra EPA betviler klimavitenskapen; «virkningene av klimaendringer på offentlig helse og velferd er begrenset og er preget av en høy grad av usikkerhet», skriver de blant annet.

Av de 742.951 dollarene som selskapet brukte til valgkampstøtte mellom 2002 og 2010, gikk hele 697.551 dollar til kandidater som motarbeidet klimatiltak og bare 45.400 til kandidater som støttet slik lovgivning.

Noen av selskapene lar imidlertid pengene følgene ordene. Blant de gode aktørene er Nike og NRG Energy, som konsekvent støttet klimapolitiske tiltak både offentlig og bak kulissene. Blant de verste aktørene, kalt «obstructionist» i rapporten, er kullgiganten Peabody Energy og Marathon Oil, som stilte med halvhjertede uttalelser på sine nettsider om «potensielle» virkninger av klimaendringer, og samtidig bevilger penger til kampanjer for å sverte klimavitenskapen.

Rapporten, et produkt av måneders research, er basert på en uttømmende gjennomgang av bedriftenes PR-materiale, føderale skatteregistre, valgkampbidrag, utgifter til lobbyvirksomhet, intervjuer i Kongressen, mm. Resarchen ble hindret av det faktum at selskapene ikke er pålagt å avsløre viktig informasjon om sine aktiviteter, spesielt formålet med lobbyutgifter samt bidrag til de såkalte PACs (Political Action Committees) og  tenketanker.

«Denne mangelen på åpenhet om pengbruken gir selskapene mulighet til å holde sin dobbeltmoral skjult for offentligheten», sa Gretchen Goldman, Scientific Integrity Program analytiker i UCS og hovedforfatter av rapporten, på organisasjonens hjemmeside. «Vi trenger mer åpenhet slik at investorer, beslutningstakere og allmennheten kan ta informerte beslutninger og holde selskapene ansvarlige.»

For dette formål anbefaler rapporten en rekke reformer, herunder utvidede rapporteringskrav for Securities and Exchange Commission og endringer i offentlighetsloven, som vil påby selskapene å offentliggjøre informasjon om utgifter til politisk påvirkning innen 48 timer. «Atferden til mange av disse selskapene kommer rett ut av læreboken om hvordan tobakksindustrien kjempet for å utsette fornuftige reguleringer som beskytter offentlig helse og sikkerhet,» sa Grifo.

Blant aktørene  som burde ha stor nytte av denne rapporten, er det norske Oljefondet og deres overordnede i Finansdepartementet. Oljefondet skriver jo selv på sine hjemmesider at global oppvarming er en trussel mot langsiktig stabilitet og verdiskaping. Hva har de da tenkt å gjøre med informasjonen om at selskaper de har investert milliarder i, bruker penger i skjul på å motarbeide Pensjonsfondets langsiktige interesse? Eller hva har statsminister Jens Stoltenberg – så brennende opptatt av å få etablert et globalt marked for CO₂ – tenkt å gjøre med kunnskapen om at selskaper Norge investerer i, står bak de politiske kampanjene som så langt har hindret etableringen av et slikt marked?