I oktober 2014 vedtok EU-landenes ledere å kutte sine utslipp av klimagasser med 40 prosent fra utslippsnivået i 1990. Målet skal nås innen 2030. Hvordan man kan vite at de europeiske nasjonene faktisk overholder dette, kan det internasjonale målenettverket ICOS ha et svar på.

ICOS står for Integrated Carbon Observatory System, og er et europeisk nettverk av målestasjoner for karboninnhold i hav, land og atmosfære. På vitenskapelig vis kan det tallfeste hvor mye forskjellige nasjoner slipper ut og absorberer av drivhusgasser – både de menneskeskapte og de som skjer naturlig.

Målenettverket er satt opp strategisk slik at nasjonale utslipp kan måles. Det betyr at land som bryter utslippsavtaler kan ansvarliggjøres. I tillegg kan målenettverket fortelle oss mer om hvor effektive forskjellige klimagasstiltak faktisk er.

Ønsker norsk ansvar for havmålinger

Norge slipper ut mer CO₂ per innbygger enn snittet i EU og har en stor olje- og gassindustri, men deltar foreløpig ikke direkte i ICOS. Observasjonssamarbeidet ble startet av EU i 2008 som ledd i programmet for europeiske forskningsinfrastrukturer ESFRI, og er nå i ferd med å bli fast etablert.

De tematiske sentrene for atmosfæren og for utslipp gjennom økosystemene på land har allerede vært i drift noen år. Det tematiske senteret for overvåkning av atmosfæren ligger i Frankrike, og det tematiske senteret for landbaserte målinger ligger i Italia.

– De andre europeiske landene ønsker at Norge tar ansvaret for det tematiske overvåkningskontoret for havet, ut fra vårt sterke fagmiljø og marine forskningsstyrke. Samtidig trenger de eksisterende norske målesystemene en gjennomgående oppgradering for å holde den kvaliteten som forutsettes. Det trengs derfor en betydelig norsk investering for å kunne delta etter EUs forutsetninger, sier Eystein Jansen, professor ved Bjerknessenteret og klimastrategisk rådgiver ved Universitetet i Bergen.

I gang på Bjerknessenteret

På Bjerknessenteret satte professor Truls Johannessen i 2008 i gang et arbeid for å koordinere Norges bidrag til målenettverket, og å få overvåkningskontoret for havet til Bergen.

­– Norge har en lang kystlinje, dekker store havområder og har territorium som går hele veien opp til Svalbard. Vi har måleinstrumenter og karbondata fra det høye nord i havet, i atmosfæren og på land. Det tematiske havsenteret i Bergen vil bli drevet i et samarbeid med forskere i Storbritannia, sier Truls Johannessen, professor ved UiB og forsker I ved Uni Research.

Nylig gikk en ny søknad om finansiering til Forskningsrådets program for forskningsinfrastruktur. Det er Uni Research sammen med NILU og Bioforsk som står bak søknaden. NILU har ansvar for norske luftmålinger og Bioforsk har ansvar for norske bakkemålinger. Andre norske institusjoner bidrar under ledelse av disse tre hovedinstitusjonene.

Samtidig som målenettverket bidrar til å måle pulsen på opptak og frigivelse av karbon i havet og på land, gir det også forskere god informasjon om hvordan klimautviklingen påvirkes fra naturlige og menneskeskapte kilder. Til nå har havet tatt opp store deler av de menneskelige utslippene av karbon etter den industrielle revolusjon, men dette opptaket er ventet å bli redusert ettersom havet blir mettet og varmere.

– I de første ti årene vil det være forskningsmessig utfordrende å bygge opp dette målenettverket til å gi klare svar på utslipp på nasjonal basis. I dag er ICOS-nettverket viktig for å gi svar på de globale utslippene, og resultatene er synliggjort gjennom «The Global Carbon Project» som årlig leverer en oversikt over globale utslipp – det globale karbonbudsjettet, sier Johannessen.