At en tysk forbundskansler avskjediger en minister skjer ytterst sjelden, men onsdag forkynte Angela Merkel på en hastig innkalt pressebriefing at Norbert Röttgen vil bli løst fra sine oppgaver som miljøvernminister og erstattet av Peter Altmaier.

Röttgen var sterkt svekket politisk etter sitt store valgnederlag sist søndag i Tysklands folkerikeste delstat Nordrhein-Westfalen, der han var partileder for CDU. Men utålmodighet med framdriften for Merkels og regjeringens store prosjekt «die Energiewende» spilte også inn, mener tyske analytikere. Innen 2022 skal alle Tysklands atomkraftverk stenges, og det er ikke mye tid å miste hvis industrinasjonen skal klare omstillingen til et nytt energikonsept med større andel fornybar energi.

«De neste månedene vil avgjøre om energiomstillingen lykkes,» sier presidenten for Tysklands industriforbund BDI Hans-Peter Keitel. De Grønnes partileder Cem Özdemir krever at Merkel personlig nå tar grep om «die Energiewende».

Sist uke publiserte den tyske avdelingen av McKinsey en rapport som hevdet at Tyskland ikke vil klare målsettingen om å redusere CO₂-utslippene med 40 prosent innen 2020. Konsulentfirmaet mener også at kostnadene til subsidiering av fornybar energi vil stige mye mer enn før antatt.

Her er de viktigste sakene den erfarne CDU-politikeren Altmaier får på bordet:

• Solenergistøtte: Regjeringen vil kutte subsidiene til solenergi med opptil 30 prosent og fikk dette gjennom i Forbundsdagen. Men for en uke siden stoppet Forbundsrådet vedtaket, og et eget meglingsorgan skal fram mot sommeren prøve å finne et kompromiss. Det er stor bekymring for følgene for Tysklands solenergindustri, som allerede vakler under konkurransen fra lavkostprodusenter i Kina. Altmaier må raskt finne et konsept som kan stabilisere solenergibransjen, som tyskerne også ser på som en lovende eksportindustri. Nå sørger usikkerheten for at investeringer utsettes. Samtidig må det tas hensyn til at kostnadene ved den raske solenergiutbyggingen veltes over på folk flest via strømregningen – heller ikke populært.
• Kjernefysisk avfall: Tyskland må finne en permanent lagringsplass for det høyradioaktive avfallet fra atomkraftverkene. I dag plasseres det i midlertidige lagre, som ikke er en holdbar løsning. Valget av sted for lagring blir uansett høyst kontroversielt. Prosessen videre mot en beslutning skal starte i løpet av sommeren.
• Nettutbygging og lagring: Også i Tyskland er det upopulært med utbygging av nye høyspenttraseer. Men hvis strøm fra offshore vindkraftverk i Nordsjøen skal fraktes til Sør-Tyskland, kommer man ikke utenom «monstermaster». Det må også bygges ut nye former for lagringskapasitet, for eksempel for å lagre overskuddsstrøm fra solpaneler på varme dager.
• Trøbbel for gass og kull: Den raske utbyggingen av sol- og vindenergi de siste årene har skapt vanskeligheter for energiselskapene som bygger ut gass- og kullkraftverk. Tyskland vil fortsatt trenge slike for å få nok strøm ut til kundene til alle tider. Men energiselskapene krever nå større forutsigbarhet. Strøm fra sol og vind har forrang i nettet, så når det blåser og solen skinner må gass- og kullkraftverkene produsere mindre. Med mer fornybar inn i nettet, faller lønnsomheten for disse kraftverkene.
• Effektivisering: Tyskland stritter imot EUs planlagte energieffektiviseringsdirektiv og har i de pågående forhandlingene sørget for å vanne ut krav til mer effektivisering. Altmaier arver et forslag fra Röttgen om skattefradrag for energisparende oppussing av bygningsmasse.

Mange venter raske beslutninger fra regjeringen i flere av disse spørsmålene, og Altmaier kan stole på sterk støtte fra Merkel. Allerede 23. mai er det planlagt et møte mellom Merkel og statsministrene i de 16 delstatene der framskynding av nettutbygging står på dagsordenen.

Så langt er Tyskland foreløpig kommet i omstilling til strømforbruk fra fornybare kilder: