Torsdag sluttet prisen på utslippskvoter i det europeiske markedet (ETS) på 3,42 euro. Prisen må betydelig opp hvis den skal gi insentiver til nye utslippskutt, og en lav kvotepris favoriserer sterkt forurensende kullkraftverk. Derfor diskuterer nå EUs institusjoner et forslag om å holde tilbake 900 millioner kvoter som ellers skulle vært auksjonert på markedet i 2013-15, såkalt backloading (se intervju med EUs klimasjef Jos Delbeke).

Det er ikke avklart om forslaget vil få det nødvendige flertall i Parlamentet og Rådet. Polen står i spissen for motstanden mot forslaget. Storbritannia, Finland og Danmark er blant landene som har signalisert at de er for, skriver Bloomberg. Nøkkellandet Tyskland sitter ennå på gjerdet.

I Parlamentet er tyske Peter Liese saksordfører for backloading-forslaget, som han ønsker å få vedtatt (se faktaside). Den foreløpige tidsplanen er at miljøkomiteen trolig stemmer over forslaget 19. februar, før det så kommer til endelig votering i plenum 15. april. Deretter skal saken opp i Rådet.

I et videointervju med Vieuws.eu argumenterer Liese for at EU bør bli enig om et skjerpet mål om 25 prosent kutt i CO₂-utslipp innen 2020. Liese ønsker også at debatten om mål og virkemidler i klima- og energipolitikken etter 2020 skal begynne nå.

Norge støtter backloading, men mener at enda flere kvoter – 1,2 milliarder – burde vært satt til side.